Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Til deg som skal til elektrofysiologisk undersøkelse eller ablasjonsbehandling

Elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjonsbehandling

Dette er felles nasjonal informasjon fra alle elektrofysiologiske sentre i Norge. Her prøver vi å svare på de vanligste spørsmålene. Lokal organisering vil være noe forskjellig. Du mottar dette sammen med innkallingsbrevet. I tillegg vil du motta et eget innkallingsbrev til selve prosedyren fra eget sykehus. Det er viktig at du leser alt nøye før innleggelse.

Informasjonen er utarbeidet av AblaNor og Arbeidsgruppen arytmi fra NCS (Norsk cardiologisk Selskap). 

Hvorfor er du henvist til oss?

Du skal til invasiv undersøkelse og/eller behandling av din hjerterytme. Etter grundig utredning av henvisende lege, fortrinnsvis en kardiolog, kan det være usikkerhet omkring rytmeforstyrrelsen som plager deg, eller det er godt dokumentert for behandling. De fleste rytmeforstyrrelsene vi behandler er ikke en veldig farlig sykdom. Med riktig medikamentell behandling vil de aller fleste kunne fungere godt, også uten ablasjonsbehandling.

Hvem er vi?

5 sentre i Norge utfører elektrofysiologiske undersøkelser og ablasjoner:

  • Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet, Helse Sør-Øst
  • Akershus universitetssykehus (Ahus), Gardermoen, Helse Sør-Øst
  • Haukeland universitetsjukehus, Helse Vest
  • St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge
  • Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Helse Nord

Alle våre pasienter blir registrert i det nasjonale registeret (AblaNor) som er hjemlet i Hjerte- og karregisterforskriften. Du kan be om å bli slettet via Helsenorge eller ablanor@helse-bergen.no

Hvilke typer rytmeforstyrrelser kan vi behandle?

Normal hjerterytme er regelmessig og styres fra et område som kalles sinusknute. Men det kan oppstå urytme (arytmi) fra forskjellige steder.

Rytmeforstyrrelser fra hjertets forkamre (atrie)

 Det finnes forskjellige typer rytmeforstyrrelser fra hjertets forkamre: 

  1. Såkalte «onde sirkler», grunnet «ekstra ledningsbaner», eller fokus som kommer fra uvanlige steder, og som lager egen (u)rytme.

    De aller fleste av denne typen rytmeforstyrrelse er ufarlige, men kan være invalidiserende for den enkelte. Sjansen for å bli kvitt rytmeforstyrrelsen med ablasjonsbehandling er god og vi lykkes hos ca. 92-98%.

  2. Den største gruppen av pasienter vi behandler har forkammerflimmer (atrieflimmer). Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask puls som skyldes elektrisk kaos i forkamrene. Dette regnes ikke som en livstruende eller «farlig» tilstand, men kan være meget ubehagelig og plagsom.

    Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og forekommer hos ca 1,5–2 % av befolkningen. Personer med åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes, hjerteklaff-sykdom, høyt stoffskifte, overvekt og obstruktiv søvnapné («snorkesyke») har økt risiko for å få atrieflimmer. Risiko ved atrieflimmer er vesentlig knyttet til blodpropp og skal uansett forebygges med blodfortynnende i henhold til risiko for dette. Atrieflimmer er den hyppigste typen rytmeforstyrrelser vi behandler.

Rytmeforstyrrelser fra hjertets hovedkamre

Ved rytmeforstyrrelser fra hjertets hovedkamre kan det være fokus fra uvanlige steder i hjertet som lager urytme i form av ekstra slag eller noe mer vedvarende rytmeforstyrrelse. Etter hjerteinfarkt eller andre strukturelle hjertesykdommer kan det også oppstå urytmer.

Hvis du har et normalt hjerte er sjansen for å bli bra av ablasjonsbehandling god, og medfører lav risiko. Hvis du har et dårlig hjerte (som for eksempel etter tidligere hjerteinfarkt eller «svakt hjerte» av annen årsak) har du ofte allerede en hjertestarter. Hvis du likevel har rytmeforstyrrelser fra hovedkamre (kanskje til og med innslag av hjertestarteren) er sjansen for å lykkes lavere og ablasjon medfører større risiko for komplikasjoner. 

Hvordan kan vi behandle rytmeforstyrrelsene?

Hvis vi finner mekanismen for din rytmeforstyrrelse, kan vi ofte behandle deg med radiofrekvensenergi eller frysing. Vi behandler en (liten) del av hjertemuskelen ved at en begrenset del av vevet ødelegges og blokkerer på den måten uønskede elektriske impulser. For dette kan vi benytte radiofrekvensablasjon med lokal varmeenergi i form av radiobølger eller ved å benytte «frysing» (kryo).

Hva kan du forvente?

Vi skal gjøre vårt ytterste for å ta godt vare på deg. Vi vil likevel gjøre deg oppmerksom på at noen av våre prosedyrer kan være langvarige og smertefulle. Dine plager må veies oppimot dette.

Alle inngrep medfører en viss risiko for komplikasjoner, og for ablasjonsbehandling vil det være i størrelsesorden 1–5 %. Dersom du allikevel skulle være i tvil om du ønsker å ta imot tilbudet om ablasjonsbehandling, kan du ta kontakt med behandlende sykehus for en samtale. Sjansen for å bli kvitt plagene er avhengig av hvilken type rytmeforstyrrelse du har.

For de fleste rytmeforstyrrelser fra forkamrene er det en 90–98 % sjanse for å bli helt bra av, men for atrieflimmer gjelder følgende:

Radiofrekvens eller fryseablasjon er først og fremst en symptomlindrende behandling for dem som har betydelige plager av sitt atrieflimmer. Plagene kan være blant annet kraftig hjertebank, tungpust og redusert funksjonsnivå. Behandlingen er sjelden helbredende i den betydningen å kunne fjerne alt atrieflimmer for all fremtid. Det kan også hende at effekten av behandlingen bare kan oppnås sammen med rytmemedisiner. Et ønske om å slippe blodfortynnende behandling er ikke grunn god nok til å utføre radiofrekvensablasjon, da vi så langt ikke vet om ablasjonsbehandling reduserer faren for blodpropp.

Ablasjon er best egnet for deg som har paroksysmalt atrieflimmer, det vil si anfallsvis atrieflimmer som kommer og går. Ved paroksysmalt atrieflimmer anslår vi cirka 60–70 % suksessrate etter én behandling. Dette innebærer at cirka 2/3 av pasientene vil ha effekt av behandlingen i form av færre anfall eller helt frafall av atrieflimmer. Dersom du ikke skulle oppnå særlig effekt etter 1. gangs ablasjon, kan du henvises til 2. gangs ablasjonsbehandling. Da kan suksessraten anslås til 70–80 %.

Andre har atrieflimmeranfall som kommer med lange mellomrom, men som ikke går over før du enten får medisiner intravenøst eller blir elektrokonvertert (strømstøt under narkose). Dette anfallsmønsteret kalles «anfallsvis persisterende atrieflimmer». Ved anfallsvis persisterende atrieflimmer er resultatene litt dårligere, med suksessrate i størrelsesorden 60 % etter flere forsøk med ablasjon.

Ved langvarig persisterende atrieflimmer over 1 år er det ofte mer uttalte strukturelle forandringer i forkamrene som forårsaker atrieflimmer. Suksessraten er dermed bare 50 % eller lavere ved flere forsøk med ablasjonsbehandling. Vi gjør en individuell vurdering hvorvidt vi i slike tilfeller skal anbefale ablasjonsbehandling. Dersom nytteverdien er lav, målt oppimot risiko for komplikasjoner under prosedyren, kan det være bedre å avstå. Da vil behandlingen bli frekvensregulerende medisiner og blodfortynnende. Et annet alternativ kan være å operere inn en pacemaker og deretter «kutte» forbindelsen mellom forkamrene og hovedkamrene, såkalt AV-knuteablasjon. Hjerterytmen vil da styres helt av pacemakeren og dermed ikke gå så fort.  

Rytmeforstyrrelser fra hovedkamrene

For ekstraslag fra hovedkamrene (eller vedvarende rytmeforstyrrelse i et ellers helt friskt hjerte) regner vi med at 80–85 % kan bli kvitt plagene.

Hvis grunnen for rytmeforstyrrelsene skyldes sykdom i hjertet som hjerteinfarkt, medfødt hjertesykdom osv., kan det være nødvendig med en implanterbar hjertestarter (ICD). Når du blir henvist til oss har det i mange tilfeller vært opptil flere innslag av hjertestarteren. Brenning i et slikt tilfelle er veldig utfordrende, og forbundet med høyere risiko for komplikasjoner under prosedyren. Behandlingen blir nøye vurdert oppimot risiko. Forsøk med ablasjonsbehandling kan være den siste sjansen for å kunne oppnå bedre livskvalitet.

Før

Under

Etter prosedyren

Vær oppmerksom

Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på uvanlige symptomer må du i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedssykehuset ditt. Eksempler på uvanlige symptomer som du bør kontakte legen for kan være feber, hoste, tung pust, langvarige brystsmerter, smerter ved svelging, smerter i beina, lammelser, eller andre nevrologiske forstyrrelser.

Dersom du skulle få tilbakefall av din rytmeforstyrrelse er det avgjørende for oss at dette blir dokumentert med EKG. Du må da ta kontakt med fastlege/legevakt/sykehus hvis dette skjer.

Kontakt

Ahus Gardermoen Hjertemedisinsk avdeling, Gardermoen

Kontakt Hjertemedisinsk avdeling, Gardermoen
En stor bygning med parkeringsplass

Ahus Gardermoen

Ragnar Strøms Veg 10

2067 Jessheim

Transport

Bil
Kjørende på E6 fra sør eller nord, ta av kryss 51 til Jessheim Nord.

Parkering
Parkering for pasienter, pårørende og besøkende er den første parkeringen du kommer til når du kjører inn til Ahus Gardermoen. Ditt bilskilt blir registrert ved innkjøring og du betaler på automat ved avreise.

Mer informasjon om parkering finner du på onepark.no.

Du kan ta tog til Oslo lufthavn eller Jessheim togstasjon. Videre må du ta buss nr 420 (ca 13 minutter fra OSL) eller 450 (ca 9 minutter fra OSL) fra begge stasjoner.

Busstoppen ved Ahus Gardermoen heter Lokevegen.

Taxi
Du kan ta taxi fra Oslo lufthavn som tar cirka 5 minutter.

Fly
Fra Oslo lufthavn du kan ta buss eller taxi.

Praktisk informasjon

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S304 - Nyresykdommer og lungemedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer. Du finner mer informasjon og andre ressurser på siden under.

Barn og unge i familien?