Diagnose

Frontotemporal demens, Geriatrisk poliklinikk

Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer. Den vanligste typen er Alzheimers hvor hukommelsessvikt er det vanligste symptomet. Det kan også være andre symptomer som viser seg først ved demens.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som ofte opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.

En større undersøkelse av forekomsten av demens i Norge viser at det er vel 100 000 personer med demens i Norge.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens. 

Se retningslinjer ved demens - helsedirektoratet.no      

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/om-demens          



      


      

Utredning

Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens. 

Behandling

God miljøbehandling er viktig, og det bør komme i gang så tidlig som mulig. På grunn av store endringer i personlighet hos personen er frontallappdemens også en påkjenning for pårørende. Miljøbehandling, tilpassing av bolig og informasjon om sykdommen er viktig for alle.

Medisinsk behandling

Det finnes ingen medisin som kan kurere frontotemporal demens. Legemidler har liten effekt, men det er rapporter om at noen typer antidepressiva kan dempe symptomene.

Frontotemporal demens

Antallet personer med demens øker, fordi det blir flere eldre blant oss. Vi oppfordrer alle til å lære mer om demens.
Les mer om Frontotemporal demens (frontallapp-demens)
En gruppe mennesker på sykkel

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen frontotemporal demens, er det vitkig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • Opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • Tradisjonelt tar det svært lang tid å stille denne diagnosen, som kan føre til at både pasient og pårørende blir svært slitne i prosessen.
  • Tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • Tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om for eksempel økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse, om medisiner og annet.
  • Det er to hovedgrupper innen frontotemporal demens, hvor den ene har mest utfordringer knyttet til språk, og den andre mest utfordringer knyttet til endring av personlighet og atferd. Den som har sykdommen og de nærmeste vil ofte ha ulikt syn på hva som er utfordringene. 
  • Vurdering av helsekrav for førerkort
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange tilbud. 

Redusere risiko

Frontotemproal demens gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. Sykdommen kan også føre til utfordringer i samspill med andre mennesker. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

  • Sykdommen kan innebære redusert impulskontroll. Unngå alkohol, som ytterligere reduserer hemninger
  • Viktig med vurdering av helsekrav for førerkort
  • Legge til rette for god søvn
  • For pasienter med språkvansker er det viktig at det tidlig startes opplæring av hjelpemidler
  • Forebygge depresjon og passivitet (for eksempel gjennom meningsfull aktivitet)
  • Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger, forsøk på realitetsorientering kan ofte gi økt stress og sinne. Forsøke å unngå å gå i konfrontasjon med pasienten. 
  • Bedring av av syn og hørsel. 

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen frontotemporal demens, kan det oppleves som svært krevende for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med frontotemporal demens, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede. 

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinator som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens - Helsedirektoratet





Kontakt

Nye nord Geriatrisk poliklinikk

Kontakt Geriatrisk poliklinikk

Oppmøtested

Nye nord 1. etasje.

Inngang 4

Hovedinngang Nye nord sett fra front

Nye nord

Sykehusveien 27

1478 Lørenskog

Transport

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
 
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
 

Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Besøkende i Nye nord kan kjøpe mat i kantinevognen i 2. etasje mandag - fredag kl.10.30 - 12.30.

Vognen er stengt lørdag, søndag og helligdager. Redusert åpningstid sommer, jul og påske. 

Det finnes også en automat med diverse mat og drikke i underetasjen ved ortopedisk akuttpoliklinikk. 

​I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)