Gallestein

Behandlingsprogram,

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Les mer om Gallestein
Informasjon fra helsenorge.no

Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat.​ Noen er arvelig belastet.

Årsaker til Gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren din. Den lagrer fordøyelsesvæske som kalles galle, som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller stor som en golfball. Man kan ha én stor, eller hundrevis av små, gallestein i galleblæren.

Les mer om Gallestein (helsenorge.no)

1. Utredning

Din beskrivelse av plagene, resultater av blodprøver og funn ved ultralydundersøkelse danner grunnlaget for kirurgens anbefaling om eventuell operasjon. Har du hatt betennelse i galleblæren og/eller andre komplikasjoner som skyldes gallestein (bukspyttkjertelbetennelse, stein på vandring i gallegangen), vil kirurgen som regel anbefale operasjon.

Les mer om  Ultralydundersøkelse


 

Det kan bli nødvendig med en spesiell MR-undersøkelse av gallegangen, for å lokalisere steiner.

Les mer om  MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

1. Før

Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.


 

 

2. Under

Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

3. Etter

2. Behandling

De fleste pasienter kan behandles uten innleggelse på sykehus. Du må møte fastende om morgenen og kan reise hjem noen timer etter operasjonen (dagkirurgisk behandling). Spesielle forhold kan gjøre at noen pasienter må være innlagt både før og etter operasjonen.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større snitt for å se direkte inn i bukhulen. Hvis galleblæren er svært betent eller du har vært operert i mageregionen tidligere, kan det bli nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi.

Les mer om  Fjerning av galleblære

Fjerning av galleblære

Operasjonen blir utført på grunn av gallestein eller annen sykdom i galleblæra.

Operasjonen blir rutinemessig utført med kikkhullsmetoden (laparoskopisk teknikk). Gjennom bukveggen lager vi fire små innstikk. Deretter fyller vi opp med gass i bukhulen. Galleblærens blodforsyning og galleavløpet stenges ved hjelp av små klemmer. Deretter fjernes galleblæren (med steinene i). Gassen blir fjerna, og de små sårene sydd igjen.

Vi utfører inngrepet i narkose. I sjeldne tilfeller er det av tekniske grunner ikke mulig å gjennomføre operasjonen med kikkhulssmetoden. Alternativet er å legge et litt lengre snitt under ribbeinet på høyre side. I så fall får du tilbud om overnatting på sykehuset før utskriving.

1. Før

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner (Albyl-E, Dispril) skal du slutte med dette ei uke før operasjon, for å unngå blødning under inngrepet. Om ikke annet er avtalt møter du fastende på dagkirurgisk seksjon til avtalt tid. Her får du snakke med kirurgen som skal operere deg. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

Med mindre legen har gitt annen beskjed skal du ta faste medisiner om morgenen på operasjonsdagen sammen med 1/2 glass vann. Ta med liste over de faste medisinene når du kommer til sykehuset.

Det er vanlig å barbere området som skal opereres. Dette blir gjort på sykehuset.

2. Under

Fjerning av galleblæra blir gjort dagkirurgisk. Om du kan reise hjem samme dag eller om du må overnatte på sykehuset, er det kirurgen som avgjør. Selve operasjonen tar vanligvis under en time.

3. Etter

Etter noen timer er du som regel våken og i form til å reise hjem. På grunn av medisiner kan du ikke kjøre bil selv, avtal gjerne med noen om å hente deg. Du får snakke med legen før hjemreise.

Smerter 

Smerter og kvalme/oppkast kan inntreffe. Under og etter operasjonen ble det gitt væske intravenøst. Du får drikke og spise etter inngrepet. I de neste dagene kan du kjenne ubehag på grunn av gassen som ble ført inn i bukhulen under operasjonen. Gassen hjelper til med å få bedre oversikt i operasjonsområdet. Det er derfor naturlig å føle seg oppblåst i magen, kjenne smerter i skuldrene og oppleve at det er tungt å trekke pusten den første tida. Plagene gir seg gradvis og blir helt borte etter tre til fem dager. Reseptfrie smertestillende medisiner kan hjelpe.

Syv til tolv dager etter operasjonen kan stingene fjernes hos legen din.

Sykemelding

Det er ikke skadelig med aktivitet etter operasjonen. Men "lytt til kroppen din" og øk den fysiske aktiviteten etterhvert. Du kan vanligvis være i full vigør igjen innen en uke.

Kosthold og fordøyelse 

Du kan spise vanlig mat etter å ha fjerna galleblæra. Men unngå store og fettrike måltid de to første månedene. Det er ikke unormalt å bli litt "treg i magen" og ha luft i tarmene. Du kan selv hjelpe til ved å holde deg i aktivitet, samt få i deg rikelig med drikke og gjerne fiberrik mat.

Bandasjene skal aldri være fuktige eller våte. Fukt gir grobunn for bakterievekst. Ta av bandasjene før dusjing. Etter dusjing bør sårene lufttørke før du setter på nye sterile bandasjer. Ikke bad i badekar før stingene er fjernet.

 

Vær oppmerksom

Kontakt fastlege eller legevakt hvis du opplever følgende: feber uten vanlige forkjølelsessymptomer, sterke smerter, stor og øm i magen, kvalme og/eller væsking fra operasjonssårene.

 

Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil etter operasjonen. Om nødvendig ordner sykehuset med transport.

Du skal ikke være alene når du kommer hjem fram til morgenen etter operasjonen.

3. Oppfølging

Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes rutinemessig til histologisk undersøkelse.

Komplikasjoner

I forbindelse med alle operasjoner kan det oppstå blødning og infeksjon. Selv om dette skjer relativt sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene for:

  • Blødning - svimmelhet, høy puls, tretthet og eventuelt økende magesmerter
  • Infeksjon - feber og smerte

I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta kontakt med sykehuset dersom:

  • du får økende eller nyoppståtte smerter første døgnet etter operasjonen
  • du får feber
  • allmenntilstanden er dårlig
  • økende svimmelhet og høy puls

Kontakt

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.