Behandling

Kateterbehandling ved atrieflimmer

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan ikke hjelpe alle.

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Vanligvis vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig, og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres normalt av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på én gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabeteshøyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Les mer på helsenorge.no

Atrieflimmer (også kalt forkammerflimmer) er en hjerterytmeforstyrrelse som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask puls. Mens normal hjerterytme er regelmessig og styres fra et område som kalles sinusknuten, er det ved atrieflimmer elektrisk kaos i forkamrene. Dette regnes ikke som en livstruende eller "farlig" tilstand, men kan være meget ubehagelig og plagsom. Risiko ved atrieflimmer er vesentlig knyttet til blodpropp.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og forekommer hos ca 1,5-2 % av befolkningen; hyppigere med økende alder.

Hvilke pasienter med atrieflimmer har nytte av radiofrekvensablasjon?

Radiofrekvensablasjon er først og fremst en symptomlindrende behandling for deg som har betydelige plager av atrieflimmer i form av hjertebank og redusert funksjonsnivå. Behandlingen er sjelden helbredende i betydningen å fjerne all atrieflimmer for all fremtid. Vi vet ikke om ablasjonsbehandling reduserer faren for blodpropp. Et ønske om å slippe blodfortynnende behandling er derfor isolert sett ikke grunn god nok til å utføre radiofrekvensablasjon.

Før

 Forberedelser før radiofrekvensablasjon av atrieflimmer:

Blodfortynnende medisiner

Alle pasienter som skal behandles med kateterablasjon for atrieflimmer (lungeveneisolasjon), må bruke blodfortynnende behandling før og 6 måneder etter prosedyren. Blodfortynnende behandling betyr Marevan (Warfarin) eller "NOAC" (Pradaxa, Xarelto, Lixiana eller Eliquis). Acetylsalicylsyre ("Albyl E") er ikke tilstrekkelig i denne forbindelse. For å unngå at prosedyren må strykes fra operasjonsprogrammet i siste øyeblikk pga utilfredsstillende blodfortynning, ber vi hver enkelt pasient kontakte Arytmisykepleier minst fire uker før planlagt prosedyredato.

Pasienter på Marevan bes merke seg følgende:

  • Hvis du ikke allerede bruker Marevan, bør denne behandlingen startes hos fastlege minst 8 uker før innleggelsesdato for å sikre tilstrekkelig tid i "terapeutisk nivå" (Det tar erfaringsmessig litt tid å finne riktig doseringsnivå).
  • Graden av blodfortynning måles med INR, og skal ved atrieflimmer siktes mot 2,5 (2,0-3,0).
  • De siste fire ukene før innleggelse bør INR kontrolleres minst en gang per uke.
  • Ved innleggelsen må INR ikke være under 2,0 pga økt risiko for blodpropp, og ikke over 2,7 pga blødningsfare.

Pasienter på "NOAC" (Pradaxa, Lixiana, Xarelto eller Eliquis) bes merke seg:

  • Behandlingen må startes minst 3 uker før prosedyren, og det er svært viktig at du ikke glemmer en dose.
  • Pradaxa, Xarelto, Lixiana eller Eliquis skal ikke tas senere enn 24 t før ablasjon, og ikke senere enn 12 t før øsofagus-ekko (TØE=ultralyd gjennom spiserøret). Det betyr at du som hovedregel kan ta kveldsdosen dagen før innleggelse, og vente med morgendose innleggelsesdagen til etter TØE (man skal heller ikke ta andre medisiner morgenen før TØE). Da har du "passelig tynt blod" hvis det abladeres neste dag.
  • Dersom TØE utføres tidligere enn dagen før ablasjon (eks: TØE før helgen, ablasjon mandag), er det viktig at behandlingen med NOAC etter TØE fortsetter frem til 24 t før ablasjon, slik at perioden uten blodfortynnende tabletter blir verken mer eller mindre enn 24 timer.
  • Pasienter som bruker Xarelto om kvelden, kan heller ta disse om morgenen i hvert fall de siste par dagene før innleggelsen.
  • Alle andre medisiner skal brukes i uendret dosering frem til innleggelsen, med mindre det spesifikt er avtalt noe annet.

Forundersøkelser

Alle pasienter som skal til ablasjon av atrieflimmer, undersøkes med ultralyd av hjertet utvendig gjennom brystveggen, og innvendig via slange i spiserøret (TØE). Det siste er spesielt for å se etter blodpropp i venstre forkammer, for i så fall kan ablasjon ikke gjennomføres uten videre. I spesielle tilfeller gjøres også enten magnet-tomografi (MR-undersøkelse) eller computer-tomografi (CT-undersøkelse). Dersom du har implantert pacemaker eller hjertestarter (ICD) kan du ikke uten videre undersøkes med MR, så det er viktig at vi får vite om slike implantater (ta med pacemaker-/ICD-kort).

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

Selve prosedyren

En del kroppsbehåring må fjernes fra lysken og overkroppen. Sykepleierne vasker og dekker sterilt som til en vanlig operasjon. Siden prosedyren tar lang tid og du ikke får bevege seg på benken, legger vi vanligvis urinkateter på forhånd.

Under

De fleste pasienter med atrieflimmer får medisiner som enten skal gi omslag til normal rytme (sinusrytme) og hindre tilbakefall av atrieflimmer, eller bremse hjertefrekvensen og dempe symptomene hvis atrieflimmer likevel oppstår. Blodfortynnende medisiner benyttes for å redusere risikoen for blodpropp og hjerneslag knyttet til atrieflimmer, og alltid før ablasjonsbehandling. Kateterablasjon er en relativt ny behandling, men egner seg fortrinnsvis for utvalgte pasienter som omtales under avsnittet "Hva er realistisk resultat ved kateterbehandling av atrieflimmer?" over.

Hva er kateterbehandling av atrieflimmer?

Forskning har vist at elektriske impulser fra lungevenene i venstre forkammer (der blodet kommer tilbake fra lungene etter å ha blitt fylt opp med surstoff) er vesentlige for å starte eller opprettholde et anfall av atrieflimmer. Ved kateterablasjon "brenner" (eller fryser) vi en sirkel rundt lungevenene fra henholdsvis høyre og venstre lunge, for å isolere disse områdene fra resten av hjertet. Slik kan vi hindre at "ekstraslagene" forstyrrer den normale hjerterytmen. Noen ganger kommer atrieflimmer fra andre deler av hjertet enn bare lungeveneområdet, og da må vi også "abladere" disse områdene.
 

Illustrasjon av ablasjon
 

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i høyre lyske og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Pasienten er våken, men mange slumrer litt underveis. Vi bruker vanligvis tre hylser (plastrør) via den store lårvenen (samleåren) i høyre lyske. Ledninger (elektrode-katetre) føres til hjertets innside for å registrere den elektriske aktiviteten. Vi bruker røntgen gjennomlysning og spesialutstyr for å punktere hjerteskilleveggen mellom høyre og venstre forkammer.

Kartlegging av venstre forkammer gjøres dels med røntgenkontrast i lungevenene, dels med elektronisk kartleggingsutstyr som gir et tredimensjonalt bilde av venstre forkammer. Selve behandlingen (ablasjonen) innebærer å manøvrere ablasjonskateteret ("brenneledningen") millimeter for millimeter rundt lungevenene, og varme opp vevet med høyfrekvent vekselstrøm ("radiofrekvens-strøm"). Det er avgjørende at du ligger helt i ro på undersøkelsesbenken under hele prosedyren, for ellers "stemmer ikke kart og terreng".

Hos utvalgte pasienter med rent anfallsvis atrieflimmer, kan vi velge kjølebehandling (cryoballong) istedenfor varmebehandling (radiofrekvensablasjon). Resultatene er sammenlignbare. Cryobehandling kan gjennomføres litt raskere enn radiofrekvensablasjon fordi man "fryser" rundt hele omkretsen av en lungevene samtidig. Kateterbehandling er omstendelig uansett metode, og prosedyren tar ofte 3-4 timer. Deretter må du fortsatt ligge i sengen i minst 6 timer for å hindre blødning fra lysken.

Hva er normalt forløp ved radiofrekvensablasjon av atrieflimmer?

Vi tilstreber at du innlegges til forundersøkelser dagen før ablasjon (blodprøver og ultralydundersøkelse av hjertet), behandles neste dag, og utskrives den etterfølgende dag. Noen ganger må forundersøkelsene utføres mer enn én dag før selve ablasjonsdagen. Etter utskrivelsen vil de fleste ha behov for 1-2 ukers sykemelding, men normal aktivitet kan gjenopptas i løpet av denne tiden. Hard fysisk trening eller spesielt anstrengende arbeidsoppgaver anbefaler vi å utsette minst to uker.

Hva er realistisk resultat ved kateterbehandling av atrieflimmer?

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan heller ikke hjelpe alle. Ablasjon er best egnet for pasienter som har anfallsvis ("paroksysmal") atrieflimmer, dvs. episoder med atrieflimmer av timers til dagers varighet, men med normal sinusrytme innimellom. Andre pasienter har atrieflimmeranfall som kommer med lange mellomrom, men som ikke går over før pasienten enten får medisiner intravenøst eller blir elektrokonvertert (strømstøt under narkose). Dette anfallsmønsteret kalles "anfallsvis persisterende atrieflimmer". Dersom atrieflimmer har vært vedvarende til stede i ett år eller mer, kalles det "langvarig persisterende atrieflimmer".

Ved paroksysmal atrieflimmer anslår vi ca 60-70 % suksessrate etter én behandling, dvs. at ca 2/3 av pasientene blir helt bra eller vesentlig bedre. Noen pasienter tas tilbake for ny prosedyre. Suksessraten kan da totalt nærme seg 70-80 %, men det er altså enkelte pasienter som tross 1-2 behandlinger ikke blir vesentlig bedre. Ved anfallsvis persisterende atrieflimmer er resultatene litt dårligere, med suksessrate i størrelsesorden 60 % etter 1-2 prosedyrer.

Ved langvarig persisterende atrieflimmer er det mer uttalte strukturelle forandringer i forkamrene som forårsaker atrieflimmer. Suksessraten synker derfor til 50 % eller lavere, og det vil ofte være nødvendig med mer enn én operasjon for å oppnå dette. Det blir en individuell vurdering hvorvidt man i slike tilfeller skal anbefale kateterbehandling. Hvis vi ut fra en totalvurdering finner at mulighetene for å gjenopprette normal sinusrytme er svært liten, og ikke står i forhold til risikoen for komplikasjoner, kan det være bedre å avstå. Da må du akseptere at atrieflimmer er kommet for å bli, og behandle med frekvensregulerende medisiner i tillegg til blodfortynnende.

Etter

Målet for behandlingen er at du skal utskrives med normal sinusrytme, og beholde denne. Men enkelte kan få tilbakefall av atrieflimmer de første dagene eller ukene. Dette behøver ikke bety at prosedyren er mislykket. Vi sier gjerne at det "ryker litt fra branntomten". Det skjer en gradvis tilheling og "arr-modning", så først etter ca 12 uker kan man med rimelig sikkerhet vurdere om behandlingen har vært vellykket eller ikke. Eventuelle rytmeforstyrrelser i den første tiden skal behandles på vanlig måte, med medikamenter eller elektrokonvertering ved behov. Dersom det kommer anfall som ikke går over av seg selv, bør elektrokonvertering helst utføres innen 5 dager. Noen ganger kan det bli nødvendig med ny prosedyre. Først etter 3-6 mnd er det mulig å vurdere dette, og det er da viktig at vi får tilsendt et "ferskt" anfalls-EKG.

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen 1-2 uker. Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på avvikende forløp, bør du i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedsykehus, men vi er selvsagt også tilgjengelig per telefon. Eksempler på uvanlige symptomer som bør medføre ekstra legekontakt, kan være feber, hoste, tung pust, langvarige brystsmerter, smerter ved svelging, smerter i beina, lammelser eller andre nevrologiske forstyrrelser.

Vi har dessverre ikke kapasitet til å følge opp alle pasientene ved Rikshospitalet. Vi anbefaler kontroll hos henvisende hjertespesialist (på hjemstedsykehus eller privatpraktiserende) etter 3 mnd, med langtids-EKG. Vi vil gjerne få tilsendt rapport fra kontrollen.

Medikamentell behandling

Blodfortynnende behandling (Marevan, Pradaxa, Xarelto eller Eliquis) fortsettes hos alle pasienter i 6 måneder etter prosedyren. Deretter blir det en individuell vurdering basert på alder og risikofaktorer hvorvidt man kan slutte med blodfortynnende eller anbefaler å fortsette, selv ved en tilsynelatende vellykket ablasjon.

Alle pasienter anbefales forebyggende medisiner mot betennelse i spiserøret (f.eks Nexium, Losec, Somac) i fire uker etter prosedyren (jfr punkt 5 ovenfor om mulige komplikasjoner).

Vi pleier også å fortsette den rytmeregulerende medisinering i uendret dose den første tiden etter inngrepet. Dersom rytmen holder seg normal, kan pasienten trappe ned behandlingen etter 6-8 uker (etter avtale med lege). Resultat av 3-mnd-kontrollen vil være veiledende for videre medikamentell behandling.

I noen tilfeller – særlig ved atrieflimmer som har vært kontinuerlig til stede i lang tid før ablasjonen - anbefaler vi intensivert medikamentell behandling den første tiden. For å beholde mest mulig sinusrytme, kan det være aktuelt med f. eks Cordarone en begrenset periode. Pasienten må i så fall være oppmerksom på at det kan medføre lavere Marevanbehov for å opprettholde samme INR-verdi.

Avslutning

På grunn av begrenset kapasitet for polikliniske konsultasjoner, må vi henvise en del spørsmål til fastlege eller henvisende hjertespesialist. Men vi er tilgjengelig for å besvare spørsmål i tiden like før og like etter prosedyren, eller dersom det skulle oppstå spesielle problemer med klar relasjon til behandlingen.

Vær oppmerksom

Enhver operasjon innebærer en viss risiko for komplikasjoner. I store internasjonale undersøkelser har vi sett komplikasjoner hos 2-5 % av pasientene som behandles med kateterbehandling for atrieflimmer. Dette kan medføre at sykehusopphold eller restitusjonstid forlenges. Det er sjelden pasientene får varig mén, men det kan forekomme.

Når vi fører lange ledninger til hjertets innside, innebærer det en liten risiko for "hull" i hjerteveggen. Dette kan gi blødning ut i "hjerteposen" (pericard) som omslutter hjertet. Dersom blødningen blir av en viss størrelse, kan den hemme hjertets pumpeevne. I så fall må blodet tappes, vanligvis ultralyd-veiledet gjennom brystveggen (i lokalbedøvelse). I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med åpen hjerteoperasjon i full narkose for å stoppe blødningen.

Radiofrekvensablasjon for atrieflimmer etterlater et "brannsår" i venstre forkammer. De første ukene kan det derfor dannes blodpropp i venstre forkammer. En slik blodpropp kan i verste fall løsne og følge blodstrømmen rundt i kroppen. Hvis den går til hjernen, kan den forårsake et "hjerneslag" eller "drypp", med lammelser eller andre nevrologiske symptomer. Disse er ofte forbigående, men varig skade kan forekomme. For å redusere risikoen for slike blodpropper, skal alle pasienter være behandlet med blodfortynnende medisiner (Marevan eller tilsvarende) både før og etter inngrepet (se punkt 1. Før). Vi gir i tillegg ekstra blodfortynnende behandling i form av heparin intravenøst under prosedyren.

Behandlingen innebærer også en liten risiko for andre komplikasjoner som blødning i lysken, lungebetennelse, forsnevring av lungevenemunningene, skade på nerven til mellomgulvet eller veggen til spiserøret. Men 95 - 98 % av pasientene kan gjennomføre behandlingen uten å oppleve noen av disse komplikasjonene.

Kontakt

Gardermoen Hjertemedisinsk avdeling

Kontakt Hjertemedisinsk avdeling

Ahus Gardermoen

Ragnar Strøms Veg 10
2067 Jessheim

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Taxi
Du kan ta taxi fra Oslo lufthavn som tar cirka 5 minutter.

Fly
Fra Oslo lufthavn du kan ta buss eller taxi.

Du kan ta tog til Oslo lufthavn eller Jessheim togstasjon. Videre må du ta buss nr 420 (ca 13 minutter fra OSL) eller 450 (ca 9 minutter fra OSL) fra begge stasjoner.

Busstoppen ved Ahus Gardermoen heter Lokevegen.

Bil
Kjørende på E6 fra sør eller nord, ta av kryss 51 til Jessheim Nord.

Parkering
Parkering for pasienter, pårørende og besøkende er den første parkeringen du kommer til når du kjører inn til Ahus Gardermoen. Ditt bilskilt blir registrert ved innkjøring og du betaler på automat ved avreise.

Mer informasjon om parkering finner du på onepark.no.

Praktisk informasjon

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
 
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
 

Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​