Diagnose

Kjønnsinkongruens - utredning og medisinsk behandling av barn og unge under 18 år

Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, det som i medisinen kalles biologisk kjønn. En del av de med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er et uttalt ubehag knyttet til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.

Effekt og sikkerhet av behandlingen

Det har den siste tiden vært mange henvendelser til Oslo universitetssykehus hva gjelder medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Dette blant annet på bakgrunn usikkerhet rundt effekt og sikkerhet av behandlingen. Oslo universitetssykehus har i 2024 fått i oppdrag av Helse Sør-Øst å utrede hvordan det kan legges til rette for at utprøvende medikamentell behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomføres gjennom en klinisk behandlingsstudie. Målet med en klinisk studie er å få økt kunnskap om kjønnsinkongruens, om behandlingen er den beste og om den er sikker. Dette er vanlig hva gjelder all medisinsk behandling der effekt og sikkerhet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den kliniske studiens rammer for deltagelse er ikke bestemt. Det er derfor viktig nå å presisere at behandling både med pubertetsblokkere, testosteron og østrogen fortsatt er tilgjengelig gjennom den Nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK). Det gjelder både for de som i dag står på behandlingen, de som er under utredning eller for de som er i en prosess hva gjelder en henvising til NBTK.

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

NBTK tilbyr tverrfaglig, høyspesialisert utredning og medisinsk behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som oppfyller kriteriene til ICD-10 diagnosene Z76.80 (Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder) og Z76.81 (Kjønnsinkongruens i barndom)  med alvorlig kjønnsdysfori og hvor endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftende tiltak vurderes å være aktuelt.

Alle pasienter under 18 år ivaretaes i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. Etter fylte 18 år følges pasientene på på Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

Kontaktinformasjon NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og ungdom: 

Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Tlf. +47 23 07 49 40

Ny pasientflyt hva gjelder barn og unge med kjønnsinkongruens under 23 år

De regionale helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKi) i spesialisthelsetjenesten.

En pasient med kjønnsinkongruens som er under 23 års alder (ved RSKI Helse Vest foreløpig under 18 års alder) kan henvises av fastlegen til RSKI i sitt opptaksområde.

Dersom det er mistanke om annen psykisk lidelse eller nevroatypi/ utviklingsvansker henvises pasienten i første omgang til den lokale avdelingen for barn og unges psykiske helse (BUP) for at slike vansker raskest mulig ivaretas. BUP har deretter ansvar for at det opprettes kontakt med RSKi som vurderer om pasienten er egnet for inntak til RSKi eller om pasientens behov best ivaretas lokalt. De regionale sentrene kan tilby psykososial støtte, samtaler for utforsking av kjønnsidentitet, pårørendesamtaler, gruppesamtaler og hjelpemidler, samt veiledning/ rådgivning og kompetansespredening til kommune- og spesialisthelsetjenesten. RSKi koordinerer pasientens helhetlige behov for helsehjelp. Dersom det vurderes at det er behov for medisinsk behandling, kan det regionale senteret sende en henvisning til NBTK.

KONTAKTINFO REGIONALE SENTRE

Helse Nord

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) - Universitetssykehuset Nord-Norge HF (unn.no)

Helse Midt

Regionalt senter for kjønnsinkongruens Midt - St. Olavs hospital HF (stolav.no)

Helse Vest

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Helse Sør-Øst

Sykehuset i Vestfold

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Sykehuset i Vestfold HF (siv.no)

AHUS

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no)  

 

Oslopasienter med  symptomer på kjønnsinkongruens skal fra 01.06.24 henvises direkte til et regionalt senter for kjønnsinkongruens:  

1) Diakonhjemmet og Lovisenberg sektor:  Regionalt senter Sykehuset i Vestfold

2) AHUS og OUS sektor: Regionalt senter AHUS  

 Pasienter kan også henvises andre regionale sentre i tråd med retten til valg av behandlingssted.   

Ved samtidige symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller rus- og avhengighetslidelse, bør det sendes parallellhenvisning til psykisk helsevern eller TSB.

Henvisning og vurdering

Noen ganger er det behov for medisinsk behandling med hormoner. Det skal da gjennomføres en basisutredning i det regionale senteret. Det regionale sentetet skal sammen med pasient og foresatte gjøre en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, og en grundig utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet. Når dette er gjort, kan det sendes en henvisnig til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet). Se sjekkliste for henvisning under. 

Sjekkliste for henvisning - regionale sentre henviser til utredning

NBTK barn og unge har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten. 

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig før henvisning til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge" (KID-Teamet):  

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold og opplysninger om pasientens somatiske status, inkludert BMI og pubertetsstadium.  Det er vanlig å bruke Tanners stadier som inndeler pubertetsutviklingen. Se link til Helsebibliotekets sider om normal pubertet: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964
  • ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)
  • Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
    Forskning viser er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30 %). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er pålitelige nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst».
  • Rus-screening der det er mistanke om pågående misbruk.
  • Utforskning av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og helt nødvendig FØR en henvisning til NBTK barn og unge. Temaer som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjoner som finnes, kroppslig kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklingen, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned sin egen historie), relasjoner til jevnaldrende og familie.

Under følger punkter som bør dekkes i en slik utforskning: 

Kartlegging av kjønnsidentitet/dysfori;

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen og ungdomstid:   

  • Klesstil: Kjønnsuttrykk; klær, hår, farge, stil
  • Rolleleker/fantasileker:
  • Preferanse for leker, aktiviteter, leketøy:
  • Lekekamerater/sosialt samspill:
  • Ønske om å tilhøre et annet kjønn:
  • Misliker sin egen kjønnsanatomi/ønske om å ha noen andre kjønnskarakteristika:
  • Tanker ang. puberteten/utviklingen videre:
  • Lidelse/dysfori:
  • Mobbing/følelse å være annerledes:
  • Traume:
  • Tisset sittende/stående

Puberteten

  • Alder / oppstart pubertet:
  • Menarke (hos jentefødte)? Økt hyppighet av ufrivillige ereksjoner (hos guttefødte) – spesielt om natten og tidlig om morgenen? Ufrivillig sæduttømming på natten? Hvordan opplever den unge disse vanlige endringene i puberteten?
  • Kroppsdysfori/kjønnsdysfori: (inkl., forhold til kropp: gå på do, dusje, hygiene, se seg selv naken i speilet, være naken med andre)
  • Psykiske vansker i forbindelse med puberteten
  • Sosial situasjon/fungering med jevnaldrende/ sosialt samspill
  • Mobbing/ følelse å være annerledes
  • Traume:

Pasientens historie ang. utvikling av kjønnsidentitet: 

  • Kjønnsidentitet som barn/peripubertal/postpubertal- utvikling
  • Kjønnsdysfori/inkongruens:
  • Hvordan fant pasienten ut at det er mulig å endre kjønn/ få kjønnsbekreftende behandling/alder/omstendigheter
  • Hvordan har prosessen med å komme ut vært? (når kom den unge ut, til hvem, kulturelle aspekter/ religion)
  • Kontakt med andre i samme situasjon/kontakt med brukerorganisasjoner og foreninger/ skeivt miljø (andre som definerer seg/ lever som lesbiske, homofile, skeive, trans, akseuelle, ikke- binære etc.)
  • SRLE (Social Real Life Experience/ Sosial virkelighetserfaring i opplevd kjønn (funksjonsøkning etterpå eller ble det verre?)
  • Tiltrekning seksuelt og romantisk
  • Seksuell erfaring (selvstimulering/ onani og med andre?). Med fordel normaliser dette som en normal, sunn og fin måte å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet

Ønske/Forventninger til KID-teamet:

  • Ønske om pubertetsblokkere
  • Ønske om kjønnsbekreftende hormonell behandling (testosteron eller østrogen)
  • Ønske om mastektomi (maskulinisering av brystkassen)
  • Ønske om gentialkirurgi
  • Ønske om hysterektomi og/eller ooforektomi? Informert om bioteknologiloven?
  • Forventninger til hva kjønnsbekreftende behandling skal ha av betydning for/ endre i den unges liv og hvilke fysiske endringer som forventes

Komparentopplysninger innhentes fra foresatte.

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen/ tidlige tegn ?

  • Klesstil:
  • Generelt atferdsuttrykk («guttejente»/ «feminin gutt»)
  • Rolleleker/fantasileker:
  • Preferanser for leker, aktiviteter, leketøy:
  • Lekekamerater/ sosialt samspill:
  • Uttrykt ønske å tilhøre noe annet kjønn:
  • Uttrykt mistrivsel med sin egen kjønnsanatomi/ønske om å ha noen andre kjønnskarakteristika:
  • Uttrykt angst /tanker ang. puberteten/ utviklingen videre:
  • Lidelse/dysfori:
  • Mobbing/følelse å være annerledes:
  • Traume

Puberteten: 

  • Alder
  • Uttrykt kroppsdysfori/ kjønnsdysfori:
  • Psykiske vansker i forbindelse med puberteten
  • Endring i atferd, humør før/ under/ etter pubertet?
  • Sosial situasjon/fungering med jevnaldrende/ sosialt samspill
  • Mobbing/ uttrykt følelse av å være annerledes
  • Traume:

Komme ut-prosessen: 

  • Prosessen i forbindelse med å komme ut (når, til hvem, kulturelle aspekter/ religion)
  • SRLE (funksjonsøkning etterpå eller forverring?)
  • Reaksjoner fra familien, søsken
  • Sosial støtte

Ønske/ Forventinger til KID-teamet

Egen nedskrevet beskrivelse av opplevelse av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid skal legges ved henvisningen;  

Når begynte pasienten å merke at noe var annerledes?

Når oppstod uebhag knyttet til den opplevde annerledesheten og når forstod den unge hva denne annerledesheten betydde?

Hvem fortalte pasienten det til først?

Hvordan var det å komme inn i puberteten?

Hvordan opplever pasienten eventuell kjønnsdysfori; start, hva forverrer/gjør det enklere?

Hvordan fant pasienten ut at det var mulig å få kjønnsbekreftende behandling.

Hvordan var pasienten sin prosess med å komme ut?

Hvilke tanker har pasienten om fremtiden som det å leve som mann/kvinne eller noe midt i mellom (ikke- binær identitet, event. trans), eventuelle utfordringer?

Hva kommer til å bli lettere/ bedre med kjønnsbekreftendebehandling?

Hvilke tanker har pasienten om event. å skulle komme til å angre på kjønnsbekreftende behandling, og hvor vil pasienten i så fall hente støtte?  

 

Aktuelle dokumenter sendes med henvisningen for å gjøre sikre god vurdering og forkorte utredningsprosessen.

Søknadene blir vurdert løpende og det gis raskt beskjed hvis søknaden ikke tas imot.

Alle henvisninger skal sendes via sentralt henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus:

NBTS barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)

Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)

Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet

Oslo Universitetssykehus

Postboks 4950 Nydalen

0424 Oslo

Tlf. +47 23 07 49 40

 

Utredning

Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) består av barne- og ungdomspsykiatri, psykologspesialister, og barnelege. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormoner (barneendokrinolog). Det er også tilknyttet plastikkirurg og gynekolog til teamet. Utredningen består av samtaler, semi-strukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjemaer.

Samtaler i KID-teamet

På det første møtet får du informasjon om hva utredningen innebærer. Hvor lang tid utredningen tar varierer fra person til person. Utredningen består av ulike kartlegginger, og nøyaktig hva som inngår og hvor lang tid utredningen tar avhenger av dine behov, og hva som er gjort før du kommer til oss. 

Utredningen vil kunne ta lengre tid dersom du selv eller utredningsteamet er usikre på om kjønnsbekreftende behandlingen med pubertetsblokker, hormoner og/eller kirurgi er nødvendig for å kunne ha det bra. Noen ganger er det behov for innhenting av ytterligere utredninger fra regionalt senter, lokal BUP, eller behandling av andre vansker parallelt med utredningen i KID-teamet.

Samtalene har som mål å utrede kjønnsinkongruens og behandle kjønnsdysfori. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer.

Teamet gjør også en vurdering av om du har det tilstrekkelig bra for å kunne gjennomføre en krevende utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om du har det veldig dårlig kan du ha behov for en pause i utredningen. Du har rett til å bli tatt inn til utredning selv om du ikke har det bra. Derimot kan andre tiltak være nødvendig før du kan fullføre utredningen. 

Dersom du ikke har det helt bra utelukker ikke det muligheten for feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men den helhetlige psykiske helsetilstanden må ivaretas før eller samtidig med en behandling av kjønnsdysforien. Din evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger må alltid vurderes. Målet er at du skal komme deg best mulig igjennom en eventuell kjønnsbekreftende behandling.

Du innkalles til flere samtaler, men hvor ofte avhenger av alderen din og hva du selv har behov for. Du og dine foresatte, regionalt senter og eventuell behandler fra BUP, vil få råd og veiledning om hvordan utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan håndteres.

Foreldrene dine blir spurt om kjønnsidentiteten din, om den tidligere utviklingen din, og om hvordan du fungerer psykisk, fysisk og sosialt. 

Behandling

Det er ikke uvanlig at barn har en kjønnsatypisk væremåte. Det er heller ikke uvanlig at barn uttrykker at de vil være, eller at de har tilhørt, det motsatte kjønn. Et bestående ønske om å tilhøre det motsatte kjønn er allikevel uvanlig. Det er derfor viktig å diskutere de sosiale konsekvensene med dere foreldere og med barnet, og være bevisst på at majoriteten av de yngre barna ikke kommer til å ha et bestående ønske om kjønnsbekreftende behandling. For det fåtallet som siden tidlig alder lever i det opplevde kjønnet følges prosessen med vekt på å formidle muligheten å gå tilbake til sin opprinnelige kjønnstilhørighet. KID-teamet kan hjelpe dere i familien med å ta avgjørelser med hensyn til tidspunkt, og med hensyn til eventuelle endringer i kjønnsrollen barnet deres skal fungere i. KID-teamet bidrar med informasjon og hjelp til foreldre med å veie potensielle fordeler og utfordringer ved ulike valg.

Barn og unge under 16 år

For noen barn og unge er det mulig å minimere uønsket pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppende hormoner. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av bryster hos dem med tildelt jentekjønn ved fødsel, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dem som er tildelt guttekjønn ved fødsel.

Pubertetsstoppende behandling

Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori innebærer behandling med GnRH analoger som stopper puberteten. Når man stopper behandlingen starter den biologiske puberteten opp igjen. Behandlingen kan innledes først når det er fysiologiske tegn på at puberteten din har startet. En strikt aldersgrense ikke kan derfor ikke settes. Det er viktig at pubertetsutviklingen har startet, dels for å være sikker på at pubertetsutviklingen fungerer som den skal, og dels for at den gir verdifull informasjon om hvordan du reagerer på den kroppslige utviklingen. Hos barn eller ungdom med kjønnsdysfori øker oftest ubehaget med egen kropp når puberteten inntrer. Det er barnendokrinologer som vurderer hvor langt du har kommet i pubertet.

Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år. På et tidspunkt tas en avgjørelse om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling.

Langtidseffekter av denne behandlingen er lite kjent. Mulige bivirkninger er vektøkning, redusert benmineralisering og effekt på psykologisk modning. For de som har kommet langt i pubertet kan bivirkninger i form av humørsvigninger og hetetokter være svært plagsommet. Ofte vil man kunne foreslå andre alternativer som behandling med p-piller for å stanse menstruasjonsblødning.

Du har flere samtaler i KID-teamet frem mot 16 års alder før diagnose eventuelt settes.  Du vil treffe flere behandlere i utredningsteamet, og i dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. NBTK samarbeidet tett med de regionale sentrene, så her kan en del av oppfølgingen skje der. 

Ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling

Dersom du oppfyller kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens, og har det bra psykisk, fysisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurderingtidligst ved 16 års alder. I dag avventer mange medisinsk behandling til etter fylte 18 år. Det er behov for samtykke fra dine foresatte frem til 18 års alder. Det vil ved behov bli foretatt individuell vurdering av modenhet. Ideelt sett bør beslutningen om behandling tas av deg, familien din og behandlingsteamet sammen. Personer registrert som jente ved fødselen får tilbud om behandling med testosteron, personer registrert som gutt ved fødsel får tilbud om østrogen samt  antiandrogen  behandling. Dette settes inn i en forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten. Du vil få oppfølging av barneendokrinolog etter behandlingens start.

Fysiske effekter av hormonbehandling

Feminiserende/maskuliniserende hormonbehandling vil fremkalle fysiske endringer som er mer sammenfallende med din kjønnsidentitet. Disse endringene er irreversible.

Hos personer registrert som jente ved fødsel forventes følgende fysiske endringer:

  • dypere stemme
  • forstørring av klitoris (variabel)
  • økt hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • opphør av menstruasjon
  • svinn av brystvev
  • økt libido
  • redusert mengde kroppsfett i forhold til muskelmasse

Hos personer registert som gutt ved fødsel forventes følgende fysiske endringer:

  • vekst av bryster (variabel)
  • reduksjon av libido og ereksjoner
  • nedsatt testikkelstørrelse
  • mer kroppsfett i forhold til muskelmasse

Kirurgisk behandling

Etter minimum 1 år på hormoner, hvor du har vært stabilt psykososialt fungerende, vurderes du med henblikk på kirurgisk behandling. Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftende behandling er 18 år. Det finnes ingen øvre aldersgrense, du vurderes individuelt.

Pasienter med pågående rusmisbruk og/ eller overvekt (BMI over 30) kan ikke tilbys kirurgi. De som røyker eller snuser, må være nikotinfri før operasjon.

Det kirurgiske tilbudet består av: 

  • Registert mann ved fødsel: Brystforstørrende kirurgi, reduksjon av strupehodet, genital konstruksjon.
  • Registrert kvinne ved fødsel: Brystfjerning, fjerning av eggstokker og livmor, genital konstruksjon- 

Du blir under ventetiden på kirurgi kalt inn til kontroller hos lege, psykolog og sykepleier ved Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Som oftest samkjøres også disse kontrollene med timene hos endokrinolog.

På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå sterilisering. 

Fertilitet

Det er ikke nok kunnskap om hvordan evnen til å få barn blir påvirket av hormonell behandling. Dette vil pasientene få informasjon om. 

Personer tildelt kjønn kvinne:

Bioteknologiloven er endret og det blir mulig i fremtiden å tilby bl.a. nedfrysning av egg og eggdonasjon i det offentlige helsevesenet. Endringene trer i kraft gradvis, og vi kommer til å informere om nye tilbud når det er etablert hos Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, og når de er klare til å ta imot henvisning.

Personer tildelt kjønn kvinne ved fødsle kan oppsøke en privat klinikk i Norge og fryse ned egg.

Forskning har vist at behandling med testosteron i liten grad vil påvirke din fertilitet. Det finnes allikevel usikkerhet knyttet til testosteronbehandlings innvirkning på eggenes kvalitet.

Pasienter som skal fryse ned egg, må gå igjennom en refeminiserende prosess der de går av testosteronbehandling, noe som kan oppleves som vanskelig for pasientgruppen med kjønnsinkongruens.

I tillegg må pasientene ha gjennomgått en biologisk pubertet, og de må ta flere gynekologiske undersøkelser.

Personer tildelt kjønn mann:

Det er etablert tilbud om nedfrysning av sæd før oppstart med østrogenbehandling. Dette gjøres på Andrologisk laboratorium Oslo universitetssykehus.

Hos personer tildelt kjønn mann som har gått gjennom puberteten viser et litteratursammendrag at hormonell behandling reduserer sædkvalitet slik at det er lurt å fryse ned sæd før østrogen behandling. Pasienter som senere ønsker å fryse ned sæd må gå gjennom en remaskuliniserende prosess.

Begge kjønn

Hjelpemidler

Hvis du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemidler.

  • Logoped (fastlegen kan henvise til lokal PPT)
  • Hårreduserende tiltak (ulikt tilbud avhengig av hvilket helseforetak du tilhører)
  • Brystproteser, vulvaprotese
  • Parykk

NBTK eller regionalt senter kan søke om hjelpemidler på vegne av pasienten.
Enkelte av hjelpemidlene kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvannsbelg, kvinnekateter).

Ofte stilte spørsmål fra pasient/pårørende

Når er min neste time? Neste time blir noen ganger tildelt direkte etter konsultasjonen, men ofte er det slik at utredningsforløpet diskuteres fortløpende i tverrfaglig team slik at time blir ettersendt til helsenorge.no eller per post.

Hva skal skje i neste time? Noen ganger vil du få informasjon om hva som skal skje i neste time under konsultasjonen, andre ganger vil dette bli diskutert fortløpende i utredningsteamet og ikke være klart. Da vil vi ringe til deg etter at vi har dette klart.

Hvorfor er det så langt utredningsforløp? Utredningsforløpet varierer etter alder, hvor langt man har kommet i prosessen, om man har andre tilleggs utfordringer og også tilgjengelige ressurser i teamet.

Kan jeg få bo på pasienthotellet? NBTK barn og unge har pasienter som kommer reisende fra hele landet. Pasienter med lang reisevei kan eventuelt bo på Rikshospitalets sykehotell.

Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på https://pasientreiser.no/

Kan jeg få dekket utgifter i forbindelse med reiser til NBTK barn og unge? Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på https://pasientreiser.no/

Kan to foresatte få dekket reise gjennom pasientreiser? Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på

https://pasientreiser.no/

Hvordan endrer jeg min oppsatte time?
Gå inn på www.minjournal.no . Du kan også ringe +47 23 07 49 40

Hvordan kan jeg og mine foresatte få tilsendt oppmøtebekreftelse i ettertid? Først og fremst ber vi om at man melder inn behov for oppmøtebekreftelse samtidig med oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet. Da slipper du å kontakte oss for ettersending av dette. Ring ellers til +47 23 07 49 40.

Ofte stilte spørsmål fra henvisere/lokal behandler

Hva kreves for å sende en henvisning? Se «Sjekkliste for henvisning»

Hvor detaljert skal en henvisning være? Se «Sjekkliste for henvisning»

Når kan pasienten forvente å bli tatt inn til en førstegangssamtale? Vi har ventetid på 3-9 måneder, avhengig av alder på pasient og kapasitet i teamet.

Kan pasienten bli avvist hvis det kommer frem at det foreligger flere tilleggsutfordringer? Ved vurdering av henvisingen kan det være forhold som gjør at man i utredningsteamet sammen med henviser kan foreslå at pasienten stabiliseres på lokalt nivå før en ny henvisning eventuelt sendes. I noen tilfeller innkalles bare henviser, eventuelt sammen med pasient og foresatte til en vurderingssamtale der man sammen vil konkludere om utredning er tilrådelig.

Teamet gjør også en vurdering av om man er tilstrekkelig psykisk stabil for å orke å gjøre en utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om man har det veldig dårlig kan man behøve å gjøre en pause i utredningen, men man har rett til å bli tatt inn til utredning selv om man ikke har det bra. Derimot kan andre tiltak være nødvendig før man kan fullføre utredningen. 

Tilstedeværelsen av forhold som angår psykisk helse utelukker derfor ikke muligheten for tilgang til feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men disse må forvaltes optimalt før eller samtidig med en behandling av kjønnsdysforien. Dette er svært viktig. I tillegg må alltid pasientens evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger vurderes.

Hvordan stiller vi oss til at pasienten begynner med behandling privat? Bestemmelser i henhold en nasjonal behandlingstjeneste innebærer at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale/flerregionale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for. (Jmf. «Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (jan 2017)» kapitel II «utfyllende kommentarer til kapittel 4 i forskrift», punkt 2. Nasjonale og flerregionale behandlertjenester: § 4-2 Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.)

Utredning og diagnostisering av diagnosen kjønnsinkongruens påvirkes av at pasienten starter kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling utenfor NBTK. NBTK har ikke mulighet til å stille sikker diagnose når denne type behandling er/blir påbegynt før man er ferdig med utredningen ved NBTK.

Påbegynt kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling setter NBTK i en svært vanskelig situasjon, fordi vi da ikke kan vite hva som er riktig påfølgende behandling for den aktuelle pasienten.

Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlige irreversible konsekvenser.

På bakgrunn av dette har NBTK bedt helsemyndighetene om en avgjørelse knyttet til situasjonen.

Kan pasienten starte med hormonbehandling før fylte 16 år? Nei, i Norge er man helserettslig myndig. Da behandlingen er irreversibel, og dette dermed er en alvorlig avgjørelse, innhenter vi også samtykke fra foresatte når pasienten er under 18 år. 

Må jeg som lokal behandler være med til førstegangssamtale eller er telefonkontakt/video-konferanse godt nok? Vi ønsker at lokal behandler møter til første samtale for å sikkerstille optimal oppfølging av pasienten. Vi har nå tatt i bruk videokonferanse for de som foretrekker dette.

Kan vi på BUP avslutte pasienten, selv om pasienten går til utredning på Rikshospitalet? Se teksten under «Kontakt på BUP lokalt paralellt med utredning på NBTK barn og unge» over. 

Oppfølging

Etter fylte 18 år overføres du til NBTS voksen.

Kontakt

Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Kontakt Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Oppmøtested

Du vil motta informasjon om oppmøtested i brevet med timehenvisning fra oss.

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​