HELSENORGE
Nyresykdommer

Kronisk nyresvikt, Nordbyhagen

Kronisk nyresvikt betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.

Innledning

Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, diabetes, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.

Henvisning og vurdering

Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølgning ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølgning hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

De fleste med kronisk nyresvikt oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresvikt diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Les mer om
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

Det er finnes flere måter å ta en urinprøve på.
For å unngå forurenset urinprøve anbefaler vi vanligvis at den blir tatt som midtstråleprøve. Med midtstråleprøve mener vi at prøven blir tatt midt i urineringen ved å føre beholderen inn i urinstrålen. Du skal ikke avbryte urineringen mens prøven blir tatt.
Noen ganger kan du bli bedt om å samle urin et helt døgn. Se eget punkt om døgnurin.
  1. Før

    Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum fire timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet. Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen. Til samling av døgnurin trenger du en større beholder.

  2. Under

    For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.
    Slik gjør du når du skal ta en enkel urinprøve
    1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating. Ved prøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset.
    2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
    3. Ta urinprøven
      • Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas.
      • Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
    4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.
    For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle.
    For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.
    Barn
    • Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
    • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
    • På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
    • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
    • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.
    Slik gjør du når du skal samle døgnurin
    Før samling
    Det er ulike diettbegrensinger og forberedelser ved samling til ulike analyser
    • Kortisol: Unngå lakris, grapefruktjuice, naturpreparater, snus, tobakk og annet som inneholder nikotin, de siste 24 timene før og under samlingen
    • Katekolaminer (adrenalin, noradrenalin og VMA i døgnurin):
      • Unngå kaffe, te og annet som inneholder koffein, og snus, tobakk og annet som inneholder nikotin, de siste 24 timene før samt og under samlingen
      • Ikke uriner direkte i beholderen, for å unngå sprut av syre.
    Du skal samle urinen over 24 timer. Du må bruke egen dunk/ beholder, som rommer ca. to liter. Du kan få utlevert en beholder ved det laboratoriet som utfører analysen.
    Merk beholderen med navn, fødselsnummer, startdato og klokkeslett samt sluttdato og klokkeslett for samlingen.
    Under samling:
    • Du skal ikke samle på første morgenurin. Du starter å samle urin etter at du har tømt blæren så fullstendig som mulig på toalettet om morgenen.
    • Deretter samler du all urin til og med morgenurinen dagen etter. Du kan benytte flere beholdere, hvis den ene blir full.
    • Urinsamlingen skal stanse ved omtrent samme klokkeslett som da samlingen startet dagen før.
    • Prøv å tømme blæren fullstendig ved siste vannlating
    VIKTIG: Du må oppbevare urinprøven for døgnurin kjølig i samleperioden (helst i kjøleskap). Noen undersøkelser krever tilsetning i urinen før samlingen starter. Dersom beholderen er tilsatt syre skal den være merket med «Syre». Vis forsiktighet, ikke uriner direkte i beholder tilsatt syre. Beholderen må oppbevares oppreist.
    Det er viktig at du leverer all urinen du har samlet til laboratoriet. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din) I laboratoriet måler vi hvor mye du har samlet i løpet av et døgn. Det er nødvendig for at laboratoriet skal kunne gi korrekt prøvesvar.
    Urinprøve til undersøkelse av medfødte metabolske sykdommer
    • Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale. Prøven har kort holdbarhet, og noen prøver krever etterbehandling på laboratoriet før analyse. Det er derfor svært viktig at du leverer prøven på laboratoriet (eller alternativt leveringssted avtalt med din lege) samme morgen/dag den er tatt.
    • Enkelte prøver må fryses direkte, og leveres fryst til lege/ laboratorium. Avtal med legen din hvordan du skal levere prøven.
    Urinprøve til undersøkelse av 5-HIAA, VMA og HVA i morgenurin
    • Du må unngå inntak av en rekke frukter (bananer og eksotiske frukter), nøtter, koffeinholdige drikker og rødvin 2-3 døgn før du tar prøven.
    • Medikamenter bør også unngås, spesielt paracetamol og salicylater. Konferer alltid med lege før du ev. fjerner faste medisiner.
    • Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale.
    • Du må levere prøven til nærmeste laboratorium så raskt som mulig, samme morgen/dag prøven er tatt. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din)
    • Unngå å ta prøven rett før helligdager og helger.

  3. Etter

    Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

    Glasset skal merkes med:

    • Navn
    • Fødselsnummer
    • Dato prøven er tatt
    • Klokkeslett prøven er tatt

Gå til Urinprøve

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresvikt er å unngå videre tap av nyrefunksjonen og påviste årsaker må forsøkes korrigert så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresvikt vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom ved kronisk nyresvikt (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for behandling med kronisk nyreerstattende behandling med kronisk dialysebehandling (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresvikt vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

 

Les mer om Hemodialyse

Hemodialyse

Hemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.

  1. Før

    Hvis det er noe spesielt du må ta hensyn før du kommer til sykehuset får du beskjed om det.

    Du blir veid før behandlingen starter for å måle eventuell vektforskjell som skyldes oppsamlet vann etter forrige behandling. Deretter setter du deg i en behandlingsstol, og vi måler blodtrykket ditt.

  2. Under

    Du sitter i en behandlingsstol ved dialysemaskinen under hele behandlingen.

    For å kunne rense blodet ditt trenger vi tilgang til blodsystemet. Du får derfor enten en A/V-fistel (to sammenkoblede blodårer på en arm) eller et kateter i en stor blodåre, vanligvis ved halsen.

    En sykepleier kobler deg til dialysemaskinen. Dialysen (rensingen) starter og overskuddsvannet blir gradvis trukket ut i løpet av behandlingstiden.

    Under dialysen vil litt av blodet ditt (ca. 2 dl) sirkulere i slangesett og dialysefilteret.

    Behandlingen varer i 3-5 timer og er nøye overvåket av kontrollfunksjonene i dialysemaskinen og av sykepleier. Dialysebehandlingen gjør ikke vondt.

    Sykepleier er tilstede under hele behandlingen og kan lett tilkalles hvis du har behov for det. Vi måler blodtrykket ditt underveis. I løpet av behandlingen kan du se på TV, lese o. l.

    Når behandlingen er ferdig får du tilbakeført blodet som er i slangesettet og dialysefilteret, og du blir koblet fra maskinen.

  3. Etter

    Etter dialysen måler vi blodtrykket ditt og veier deg igjen. Dette for å ha et utgangspunkt for å måle eventuell vektoppgang til neste behandling som følge av nytt oppsamlet overskuddsvann.

    Du må ta blodprøver jevnlig for å sjekke behovet for behandling og hvilken effekt behandlingen har.

Gå til Hemodialyse

Les mer om Posedialyse, Nordbyhagen

Posedialyse, Nordbyhagen

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen din gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt, slik at du ikke dør av nyresvikten men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.
Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.
Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene du hadde før du startet behandling blir redusert eller forsvinner. Posedialysen erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.
Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.
Det finnes to ulike metoder for posedialyse. Du kan utføre poseskiftene manuelt eller bruke dialysemaskin. Utstyret som du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret som du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD)

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.
Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske.
Du må regne med 4 poseskift per dag.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.
  1. Før

    Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen blir vanligvis utført med lokalbedøvelse. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med dette inngrepet.
    På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker.
    Dersom du har behov for hjelp, vil hjemmetjenesten kunne bidra med å utføre posedialysen. De får tilsvarende opplæring fra sykehuset.

  2. Under

    Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen din gjennom det kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.
    Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret.
    Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske.
    Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.
    Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

  3. Etter

    Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig.
    Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:
    • du blir slapp og har lite energi
    • du får dårlig matlyst
    • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.
De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:
  • infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
  • lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  • knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken

Gå til Posedialyse

 

Oppfølging

Alle pasienter med kronisk nyresvikt må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresvikt eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Måltider på avdelingen

Frokost: 08.45-09.15 (09.00-09.30 i helgen)

Middag: 13.00-13.30

Aftens: 17.00-17.30 (16.00-16.30 i helgen)

Kvelds: 20.00-20.30

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?