Hovedmålet med behandling av kronisk nyresykdom er å unngå videre tap av nyrefunksjon og korrigere påviste årsaker så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.
Ved mer alvorlig nyresyksom vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).
Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for nyreerstattende behandling med dialyse (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresyksom vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.
Hvis du har kronisk nyresykdom i endestadiet vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Hemodialyse
Hemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.
-
Før
Hvis det er noe spesielt du må ta hensyn før du kommer til sykehuset får du beskjed om det.
Du blir veid før behandlingen starter for å måle eventuell vektforskjell som skyldes oppsamlet vann etter forrige behandling. Deretter setter du deg i en behandlingsstol, og vi måler blodtrykket ditt.
-
Under
Du sitter i en behandlingsstol ved dialysemaskinen under hele behandlingen.
For å kunne rense blodet ditt trenger vi tilgang til blodsystemet. Du får derfor enten en A/V-fistel (to sammenkoblede blodårer på en arm) eller et kateter i en stor blodåre, vanligvis ved halsen.
En sykepleier kobler deg til dialysemaskinen. Dialysen (rensingen) starter og overskuddsvannet blir gradvis trukket ut i løpet av behandlingstiden.
Under dialysen vil litt av blodet ditt (ca. 2 dl) sirkulere i slangesett og dialysefilteret.
Behandlingen varer i 3-5 timer og er nøye overvåket av kontrollfunksjonene i dialysemaskinen og av sykepleier. Dialysebehandlingen gjør ikke vondt.
Sykepleier er tilstede under hele behandlingen og kan lett tilkalles hvis du har behov for det. Vi måler blodtrykket ditt underveis. I løpet av behandlingen kan du se på TV, lese o. l.
Når behandlingen er ferdig får du tilbakeført blodet som er i slangesettet og dialysefilteret, og du blir koblet fra maskinen.
-
Etter
Etter dialysen måler vi blodtrykket ditt og veier deg igjen. Dette for å ha et utgangspunkt for å måle eventuell vektoppgang til neste behandling som følge av nytt oppsamlet overskuddsvann.
Du må ta blodprøver jevnlig for å sjekke behovet for behandling og hvilken effekt behandlingen har.
Gå til
Hemodialyse
Posedialyse, Nordbyhagen
Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.
Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.
Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.
Symptomreduksjon
Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene blir redusert eller forsvinner. Men posedialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.
Kost- og drikkerestriksjoner
Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.
Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.
Manuelle poseskift (CAPD)
CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.
Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.
Automatisert peritonealdialyse (APD)
Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.
-
Før
Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet.
På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset.
-
Under
Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen gjennom kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.
Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret. Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske.
Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.
Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.
-
Etter
Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig.
Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:
- du blir slapp og har lite energi
- du får dårlig matlyst
- du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust
Vær oppmerksom
Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.
De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:
- Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
- Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
- Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
- Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken
Gå til
Posedialyse