Før

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil være. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere da du vil bli prioritert foran andre pasienter med mindre plager. Om du må gjennom flere forundersøkelser som et ledd i utredningen, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, noe som også kan påvirke ventetiden.

• Gynekologisk undersøkelse

• Ultralydundersøkelse

• MR-undersøkelse

• CT

Før operasjon

Før operasjon blir du kalt inn til forberedende dag på sykehuset. Du vil bli undersøkt av en lege / gynekolog, og vi gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ved behov kan det også være aktuelt med andre undersøkelser før operasjon. Du vil få snakke med andre som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, anestesilege og/eller fysioterapeut.

Under forberedelsene får du informasjon om inngrepet, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Ta med liste over faste medisiner til sykehuset, og opplys om eventuelle allergier. Har du spesielle behov eller funksjonshemminger, vær vennlig å informere om dette slik at vi kan tilrettelegge best mulig for deg under innleggelse og operasjon.

Når det er bestemt at du skal operere bort livmoren, vil du bli lagt inn på sykehuset. Det er vanlig å bli innlagt samme morgen som du skal opereres.

Forberedelser hjemme før operasjon

• Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjon. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
• Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må være tørr i håret på operasjonsdagen for ikke å fryse.
• Ikke ta på deg bodylotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
• Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringer og piercinger.

Under

Vi kan fjerne livmoren med 3 forskjellige operasjonsmetoder, hvor kikkhullskirurgi er den mest vanlige.

• Kikkhullskirurgi (hysterektomi per laparaskopi)
• Åpen kirurgi (hysterektomi per laparotomi)
• Vaginal hysterektomi.

I de tilfeller at det kan det være behov for å bruke åpen kirurgi, kan årsakene være:

• Livmoren er for stor til å gjøre operasjonen med kikkhullsmetoden.
• Du har vært operert i magen tidligere, noe som gjør at det er mer kompliserte forhold.
• Om det oppstår komplikasjoner under kikkhullsoperasjonen som gjør at vi må ha mer oversikt og se inn i magen.

Det er legen din som avgjør hva slags operasjon som er best for deg. Noen ganger kan vi la livmorhalsen bli igjen, mens andre ganger fjerner vi den sammen med livmorkroppen.

Operasjonsdagen

Når du kommer til sykehuset operasjonsdagen, blir du møtt av en sykepleier som skal gjøre deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i. Sykepleieren vil fjerne kjønnshår slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig. Etter hvert blir du kjørt til operasjonsavdelingen, og du vil få narkose før operasjonen begynner. Operasjonen tar vanligvis 1-2 timer.

Under operasjonen

Fjerning av livmor ved kikkhullsoperasjon

Når livmoren blir fjernet med kikkhullskirurgi, vil du komme deg mye fortere enn om det blir gjort med åpen kirurgi.

Operasjonen blir gjort med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den enten gjennom skjeden, eller l deler den opp og så fjerner den via kikkhullet.

Fjerning av livmor ved åpen kirurgi

Noen ganger er det planlagt på forhånd at livmoren skal fjernes med åpen kirurgi, mens andre ganger kan det oppstå komplikasjoner under en kikkhullsoperasjon som gjør at legene må lage et snitt i magen for å få bedre oversikt. Dersom det skulle bli nødvendig vil det under operasjonen enten bli laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt»), eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilket snitt du får. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den gjennom snittet på magen.

Fjerning av livmor via skjeden

Når livmoren blir fjernet via skjeden uten at vi lager snitt i huden på magen, kaller vi det for en vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjernet, og du trenger ikke lenger å ta celleprøver. Under denne operasjonen ligger du i gynekologisk leie. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøvelse (spinal anestesi).

Etter

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. En lege vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er klar vil du bli flyttet til sengeposten.

Det er helt vanlig å være svimmel og kvalm etter operasjonen. Du får tilbud om kvalme- og smertestillende tabletter. Det er viktig å komme seg på beina raskt etter operasjonen. Dette vil sykepleier hjelpe deg med. Det blir lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Dette blir som oftest fjernet operasjonsdagen, eller dagen etter.

Ved kikkhullskirurgi er det vanlig å være på sykehuset til dagen etter operasjon. Ved åpen kirurgi ligger du på sykehuset i 1-3 dager.

Fjerne livmoren er en stor operasjon, og det tar tid å komme seg etterpå. Her finn du mer informasjon om ulike hensyn du må ta etter fjerning av livmoren:

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan skje ved alle typer operasjoner. Ved åpen kirurgi kan følgende skje:

• Bløding under eller etter inngrepet
• Infeksjon i blæra, såret eller dypt i magen
• Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
• Nerveskader som gir endra kjensle i hud (sjelden)
• Blodpropp (sjelden)
• Problemer med bedøvelse (svært sjelden)

Smerter

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smertene er avhenger av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet 1-2 dager etter operasjonen.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende tablettene du får. Det er individuelt hvor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillende.

Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgulvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Operasjonssår

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

• Vi legger bandasje over såret. Bandasjen skal bare skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt tåler vann, og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.
• Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
• Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
• Har du små barn og er avhengig av å løfte de, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på ca. 1-2 cm.

• I navlen og i midtlinja, over skambenet, blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.
• Bandasjen skal ikke skiftes, og om den ikke har løst seg opp etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjene skal kun skiftes om det kommer blod gjennom, eller de har blitt våte etter dusjing eller lignende.

Infeksjon

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikke infeksjonen går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

Blødning

Du kan få blødninger fra skjeden de første dagene. Dette er helt normalt. Bruk bind, ikke tampong.

Dusj og hygiene

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Røyk og snus

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det kan gjøre deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme hjem.

Svar på prøver

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. I noen tilfeller får henvisende lege kopi av svaret og brev om inngrepet.

Kontroller

Som regel er det ikke nødvendig med kontroll etter du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år dersom livmorhalsen ikke er fjernet.

Restitusjon og sykemelding

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker. Ved åpen kirurgi må du vente 8-12 uker. Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tida etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.

Unngå samleie 10 uker etter operasjonen.

Lengde på sykmelding er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved kikkhullsoperasjon er det vanlig med et par uker etter operasjonen. Ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding, avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.