Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nyretransplantasjon, Nordbyhagen

Nyretransplantasjon utføres hos personer med alvorlig nyresvikt. Noen pasienter har startet i dialyse, blod- eller posedialyse (PD), mens andre blir transplantert før oppstart av dialyse. Nyrer kan transplanteres fra både levende giver – som oftest en person nær pasienten – eller fra avdød anonym donor.

Transplantasjon av nyre er et aktuelt behandlingsalternativ for personer med alvorlig nyresvikt. Etter en vellykket nyretransplantasjon får pasienten tilnærmet normal nyrefunksjon. For å forhindre at kroppens immunforsvar støter fra seg det nye organet, må du bruke immundempende medisiner resten av livet.

Enkelte pasienter med svært vanskelig regulerbar diabetes i tillegg til nyresvikt, kan samtidig transplanteres med bukspyttkjertel (pankreas).

Utredning

Utredning til nyretransplantasjon skjer på lokalsykehuset ditt.

Hvis du samtidig skal få transplantert bukspyttkjertel (pankreas), vil deler av utredningen skje på Rikshospitalet. 

Utredningen gjøres for å avdekke sykdom i hjerte, blodårer og lunger. Under utredningen går du gjennom en rekke undersøkelser:

  • røntgen av lungene 
  • CT eller MR av hovedpulsåren og bekkenkar (hos pasienter over 40 år) 
  • vurdering av hjertets funksjon for å avdekke eventuell sykdom 
  • lungefunksjonstesting
  • malignitetsscreening for å utelukke kreft 
  • blod- og urinprøver
  • undersøkelse hos tannlege og sosionom

 

For transplantasjoner med levende giver av nyre innlegges både den som skal gi og den som skal få nyre, to–fire dager før den planlagte operasjonen. Dette for å gjøre de siste forberedelsene før operasjonen.

For transplantasjoner med nyre fra avdød donor, gjør vi de samme undersøkelsene, men over mye kortere tid. Ventetiden fra du ble godkjent for transplantasjon til transplantasjonen skjer, varierer fra måneder til år. Blodgruppe, alder, størrelse og om du har antistoffer har betydning for ventetiden.

Behandling

Transplantasjonen gjennomføres på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Når du kommer til Rikshospitalet tar en sykepleier og lege imot deg, og du blir deretter gjort klar til operasjon. Ved planlagte transplantasjoner med nyre fra levende giver, kan dette planlegges litt mer og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre fra avdød giver.

Innkomstsamtale

Det er viktig at du forteller om det har skjedd noe den siste tiden, som for eksempel om du har vært forkjølet eller hatt svie ved vannlating. I innkomstsamtalen med sykepleier vil vi ta utgangspunkt i dine ønsker og behov under oppholdet hos oss. Du har anledning til å stille spørsmål om du lurer på noe. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har foran deg, og be deg om opplysninger som er relevant for at du skal få det best mulig før og etter operasjonen.

Prøver

Når du er på sykehuset tar vi blodprøver, røntgen og EKG.

Dialyse

For deg som skal transplanteres med levende giver og går i dialyse, får du vanlig dialyse dagene før transplantasjonen. Ved transplantasjon med avdød giver kan det bli aktuelt med en kort dialyse for å redusere en høy kaliumverdi, eventuelt trekke væske før narkosen. Dette gjelder særlig hvis det er dialysedagen din. 

Anestesi og medisiner

Anestesilegen har en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.

For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medisiner resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon. Ta gjerne med deg medisiner for noen dager. Hvis du bruker spesielle medisiner, ta med deg for hele oppholdet.

Transplantasjonen tar rundt 4–5 timer fra du kjøres inn til operasjon til du er ferdig. Du får full narkose. Den nye nyren opereres inn nederst i buken via et snitt nederst på høyre eller venstre side av magen. Blodårene på den nye nyren kobles til blodårer til bekkenet og urinleder til blæren. Ved at nyren ligger slik blir det lettere å undersøke den og ta vevsprøver (biopsier) senere. Dine egne nyrer røres vanligvis ikke.

Etter transplantasjonen blir du overvåket på intensivstua ved sengepost transplantasjon i om lag ett døgn, deretter flyttes du ut til et vanlig sengerom.

Det er legevisitt med transplantasjonskirurgene daglig.

Utstyr

  • Under operasjonen har du fått innlagt et SVK. Det er et tynt kateter som ligger i en stor blodåre på halsen eller øverst på brystet. Det beholder du til du reiser fra avdelingen.

  • Du får et kateter til urinblæren. En del pasienter føler en sterk trang til å tisse de første timene etter operasjonen. Dette kan være ubehagelig, men er helt ufarlig. Urinen kommer av seg selv i kateteret. Etter cirka 4–5 dager tas kateteret ut, og du tisser som vanlig.

  • Du får et sårdren som ligger ved den nye nyren og kommer ut på magen. Dette er en slange som drenerer sårvæske. Den fjernes når det er lite sekresjon, som regel etter noen dager. Enkelte ganger må du ha drenet over lengre tid.

Spise og drikke

  • Narkosen nedsetter bevegelsen i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor være forsiktig med drikke for mye operasjonsdagen.

  • Dagen etter operasjonen kan du både spise og drikke hvis du ønsker det. I tillegg får du det kroppen trenger av væske og næring intravenøst. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det være individuelle tilpasninger.

Smertelindring hvis du har transplantert nyre 

Du som blir nyretransplantert, får vanligvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen.

Du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken, trykker du selv.

Smertelindring hvis du har transplantert nyre og pankreas 

Du som får transplantert både nyre og pankreas får en annen type smertelindring. Enten epidural smertelindring (EDA) eller nerveblokade, som er smertelindring via to kateter på magen der sykepleieren gir smertestillende legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillende tabletter og/eller intravenøst.

Ved epidural smertelindring vil du ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumper sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå opp.

Etter operasjonen er det en fordel å ha løst og ledig tøy som ikke strammer over operasjonssåret. Joggedress er behagelig, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutene. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge komplikasjoner. Vi hjelper deg opp av sengen allerede dagen etter operasjonen, og minst 2–3 ganger om dagen til du klarer deg selv. I tillegg vil fysioterapeuten trene med deg.

Fysisk aktivitet forebygger:

  • blodpropp 
  • lungebetennels
  • svekkelse av muskulatur
  • forstoppelse

Mange pasienter blir plaget av treg magefunksjon (obstipasjon) etter transplantasjonen. Det er viktig at du forteller hvordan magefunksjonen din er, slik at du får riktig avføringsmiddel hvis du trenger det.

Noen pasienter får lagt inn en JJ‐stent i urinlederen under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin fra nyra til urinblæra. En JJ‐stent er et lite plastrør som sørger for at urinveiene holdes åpne. Denne stenten ligger som regel inne flere uker, og du må fjerne den på sykehuset.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Den første tiden etter transplantasjonen vil du følges tett opp på avdelingen din på Rikshospitalet, og senere på lokalsykehus eller hos legespesialist. Dette er for å prøve å redusere eventuelle komplikasjoner, minske faren for at kroppen din støter fra seg det nye organet og for gradvis å trappe ned på medisiner.

Etter transplantasjonen vil du oppleve at det fokuseres mye på blodprøvesvar. Hos enkelte pasienter kan det ta noen dager eller uker før den transplanterte nyren fungerer tilfredsstillende. I denne perioden kan det være nødvendig med dialyse.

De fleste nyretransplanterte vil også måtte ta biopsi (vevsprøve) av den nye nyren for å kontrollere at den fungerer som den skal.

 

 

For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, du vil få undervisning om dette i løpet av oppholdet.  Den første tiden etter transplantasjonen er dosene høye og så reduseres de etter hvert. Det er viktig å huske at medisinene er avgjørende for å beholde det nye organet. Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du eventuelt får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar i takt med at dosen reduseres.  

Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. Ved nyretransplantasjon får 10-20 prosent, og 20-30 prosent av de som får transplantert pankreas og/eller nyre en avstøtning i løpet av det første året. Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen.

Har du avstøtning av nyre kan du trenge dialyse mens du får behandling mot avstøtning. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når en avstøtning behandles. Målet med nyretransplantasjon er at du får god nyrefunksjon og bedre livskvalitet.

Noen opplever at de får høyt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av de immundempende medisinene og det gjelder særlig personer som fra før har anlegg for dette. Én av ti vil utvikle diabetes som vil vedvare. Dette er en slags diabetes type 2 som kontrolleres og behandles med tilpasning av kost og mosjon, og eventuelt medisiner.

Hvis det ikke oppstår komplikasjoner, blir du skrevet ut fra transplantasjon sengepost 7–10 dager etter transplantasjonen.

Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/eller infeksjon er størst i denne perioden.

Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv, får du bo på hotell. Her får du enerom og mat. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold.

Når du reiser hjem, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på hjemstedet i starten 2 ganger i uken, og så sjeldnere etter hvert. Etter 1–2 år er det vanlig med kontroll hver eller annenhver måned. En vellykket transplantasjon vil bety mange av de plagene du har hatt, på grunn av at sykdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller være i arbeid.

 

Vær oppmerksom

Etter en operasjon kan det oppstå komplikasjoner. Noen opplever at såret ikke gror som forventet. Som regel gror det av seg selv etter hvert, men hos noen kan det ta flere uker. Enkelte pasienter vil trenge behandling med VAC (sårbehandling med undertrykk) hvor det ligger en svamp i såret, plaster over såret og en vakuumpumpe er koblet til. Dette er for å bedre sårtilhelingen. Vanligvis gror såret i løpet av en til to uker med denne behandlingen. 

Mange pasienter bruker blodfortynnende medikamenter fra tidligere. Og du som transplanteres med både nyre og pankreas får ekstra blodfortynnende medikamenter den første tiden. Det er for å unngå blodpropp i pankreas. 

Når du får mye blodfortynnende, har du høyere risiko for blødninger, noen pasienter må få blodoverføring eller opereres på nytt. 

Fordi immunforsvaret er dempet, er det økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt den første tiden når dosene med immundempende medisiner er høyest. Infeksjoner kan behandles med antibiotika (mot bakterier) eller medisiner som dreper virus. 

Noen ganger samler det seg lymfevæske rundt den transplanterte nyra. Det kan da bli aktuelt med behandling med dren over uker eller en mindre operasjon ved hjelp av kikkhullskirurgi for å fjerne væsken. 

Pasientar som er opererte i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når laga i bukveggen ikkje gror skikkeleg saman igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklane. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmande for pasienten. I nokre tilfelle kan brokk føre til innklemming av for eksempel tarm med fare for tarmslyng.

Det er fare for utvikling av forskjellige krefttyper etter en transplantasjon. Det er på grunn av de immundempende medisinene du må bruke for å unngå avstøtning. Du vil følges opp av ditt lokalsykehus også med henblikk på dette. 

Du er også mer utsatt for infeksjoner. I noen tilfeller kan det hende du vil trenge langvarig medikamentell behandling med antibiotika eller virusmidler. 

Du vil følges nøye opp med hensyn til utvikling av hjertekarsykdom, osteoporose og andre komplikasjoner relatert til det å være transplantert. 

Som transplantert må du forholde deg til nye medisiner, bivirkninger og utfordringer som et lavt immunforsvar kan gi. For å forberede deg på dette går alle transplanterte gjennom et omfattende undervisningsprogram som skreddersys etter ditt behov.

Kontakt

Ahus Nordbyhagen Nyresykdommer

Kontakt Nyresykdommer

Oppmøtested

Sengebygg 3, 4. etasje (S304).

Inngang 1.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Oversiktsbildet Sykehuset på Nordbyhagen

Ahus Nordbyhagen

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi