HELSENORGE
Urologisk avdeling

Prostatakreft

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Innledning

Henvisning og vurdering

Hvis fastlegen har mistanke om kreft, skal du henvises videre til flere undersøkelser, som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Dersom undersøkelsene gir begrunnet mistanke om kreft, skal du henvises til pakkeforløp.

Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Du kan lese mer om pakkeforløp i pasientinformasjonen til Helsedirektoratet:

Generell pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft 



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre blir det tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om prostatakreft (helsedirektoratet.no).

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om Vevsprøver fra prostata

Vevsprøver fra prostata

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

  1. Før

    Du skal ta en blodprøve (PSA-prøve) før timen.

    Dersom du bruker blodfortynnende tabletter må du ta kontakt med poliklinikken for å avklare når du skal slutte med disse, eventuelt om du må ta blodfortynnende sprøyter i stedet. Hvis du bruker Albyl-E kan du fortsette med det.

  2. Under

    I forbindelse med undersøkelsen må du ta antibiotikatabletter for å unngå infeksjon. Disse tablettene får du på poliklinikken.

    Undersøkelsen foregår ved at legen fører en ultralydsonde opp i endetarmen. Vevsprøvene blir tatt via perineum, mellomkjøttet, altså huden mellom endetarmsåpningen og pungen. Det blir tatt ut flere prøver som vi senere undersøker i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller.

    Undersøkelsen blir gjort i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men du kan oppleve noe ubehag.

  3. Etter

    Etter vevsprøvetakingen kan du reise hjem.

    Blod i urin, avføring eller sædvæske er vanlig etter vevsprøvetakingen og vil forsvinne etter noen uker.

    Videre behandling eller oppfølging bestemmes ut fra svaret på vevsprøven.

Vær oppmerksom

Ved smerter eller feber må lege kontaktes umiddelbart.

Gå til Vevsprøver fra prostata


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med prostatakreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: aktiv overvåkning, operasjon, strålebehandling.

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Les mer om Aktiv overvåkning av prostata

Aktiv overvåkning av prostata

Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver, MR-undersøkelser og nye vevsprøver. Kontroll skjer hos fastlegen eller på sykehuset. Ved at vi følger deg opp på denne måten slipper du risikoen for ubehagelige bivirkninger som ereksjonssvikt og inkontinens, og kan å leve som normalt.

Mange får aldri behov for noen behandling og kan ha normal livskvalitet. I de tilfellene hvor kreften utvikler seg, oppdager vi dette slik at vi kan sette i gang behandling når du trenger det.

Nasjonale retningslinjer (Helsedirektoratet)
  1. Før

    Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

  2. Under

    Vi følger nøye med på sykdommen og tar blodprøver (PSA-målinger) hver 3. måned, MR-undersøkelse og vevsprøve av prostata ved oppstart og nye vevsprøver etter 1 år, 4 år og 7 år. Vi undersøker også prostata via endetarmsåpningen med jevne mellomrom.

  3. Etter

    Hvis tester eller undersøkelser tyder påat kreften utvikler seg, blir du operert og/eller får strålebehandling.

    Hvis du ikke er fornøyd med at vi aktivt overvåker sykdommen din, men ønsker å starte opp med en mer omfattende behandling, kan du drøfte dette med urolog.

Vær oppmerksom

Gå til Aktiv overvåkning av prostata

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

    Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen. Du får grundig informasjon om behandlingen når du kommer til første behandling, og da får du også utlevert en oversikt over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen blir vanligvis gitt daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Gå til Strålebehandling

Les mer om Prostatakreft - strålebehandling

Prostatakreft - strålebehandling

Du har fått påvist kreft i prostatakjertelen (blærehalskjertelen) og det er bestemt at du skal få strålebehandling. Formålet med behandlingen er i de fleste tilfeller å kurere kreftsykdommen. Hos noen kan formålet være å få langvarig kontroll over sykdommen og hindre vekst av prostata.

Ahus-pasienter som skal ha stråling får dette hos Oslo universitetssykehus.

Strålene som blir gitt ved strålebehandling kan sammenlignes med strålene fra et røntgenapparat, forskjellen er at de har høyere energi. Ved strålebehandling blir cellenes evne til å dele seg påvirket, slik at en kreftsvulst vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og forsvinne. Stråling kan fjerne rester etter svulstvev som kan fjernes ved operasjon, og kan også skrumpe inn en svulst slik at den senere kan fjernes kirurgisk.
Normalt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reperere skadene som strålingen medfører. Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser blir effekten forsterket og gir normalt vev tid til reparasjon mellom behandlingene.
For å behandle kreft i prostata må vi gi en høy stråledose totalt, og det krever mange behandlinger. Behandlingen skjer daglig, unntatt lørdag og søndag, ta kun 10-15 minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt i ro under behandlingen. Det blir tatt bilde som kontrollerer at du ligger i korrekt posisjon.
  1. Før

    Hud
    Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandlingen. Du må ikke smør salver eller krem på huden i strålefeltet før stråling. Vi fraråder badekar/svømmehall under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset og klor kan irritere og tørke ut huden.
    Blære
    Å ha noe urin i blæren minsker strålereaksjonen i blæra. Vi anbefaler derfor at du går på do 1 time før stråling, og så drikker 1-2 glas vann. Du bør da ikke gå på do igjen før etter behandlingen. Du skal gjøre dette før planleggings CT (doseplan CT) også.
    Doseplan CT
    Omtrent en uke før du skal starte strålebehandling blir du innkalt til en planleggings CT, også kalt CT for doseplan. De fleste skal også ta MR same dag. Undersøkelsene blir brukt til å planlegge strålebehandlingen. Planleggingen blir gjort i samarbeid mellom lege, fysiker og stråleterapeut. Legen godkjenner behandlingsplanen før oppstart. Du må ikke vaske vekk tusjstrekene du får ved doseplan CT.
    Væskeinntak
    Det er viktig å drikke godt under strålebehandlingen. Det hjelper kroppen til å skille ut avfallsstoff. Vi anbefaler at du drikke 1,5-2 liter om dagen.
    Røyking
    Røyking reduserer effekten av strålebehandlingen. Vi fraråder at du røyker i strålebehandlingsperioden. Røyking under kreftbehandling er vist å gi dårligere behandling, samt flere bivirkninger. Snakk med oss om røyking og vi kan gi deg mer informasjon og råd.

  2. Under

    Behandlingsapparatet står i et skjermet rom. Først blir du lagt opp på et bord der strålefeltet blir innstilt ved hjelp av markeringene fra doseplan CT. Stråleterapeutene sørger for at du ligger i riktig. Under selve strålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir utført under oppsyn av personalet. Du blir overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet.Strålebehandlingen er ikke smertefull og kan sammenlignes med å ta et røntgenbilde. Du vil høre en summende lyd mens strålinga foregår. Med innstilling og stråling tar strålebehandlingen vanligvis rundt 15 minutter. Når du får strålebehandling er det ikke noen strålefere for omgivelsene dine. Du kan derfor omgå andre akkurat som før. Det er fullt mulig å ta med pårørende underveis i behandlingen.

    Mamillebestråling – strålebehandling av brystkjertlene

    Enkelte medikament som blir brukt i behandlingen av prostatakreft, for eksempel hormontablettene Casodex eller Eulexin, kan gi bivirkninger fra brystene.Hormonbehandlingen fører til lavere nivå av testosteron i kroppen, og kan gi uønsket vekst av brystkjertlene. Cirka 40 % av pasientene som starter med disse medikamentene får såre og ømme bryst. I følge flere undersøkinger forekommer tendens til kvinnelig brystutvikling hos 40-75 % av pasientene.

    Dette behandles på ulike måter, fra annen hormonbehandling til operasjon. Den mest effektive metoden er å gi forebyggende strålebehandling mot begge bryst. En kan hindre brystvevet i å vokse ved å stråle mot brystkjertlene med høyenergetisk stråling. Færre pasienter vil da få uønsket vekst av brystkjertlene.

    Hvordan går behandlingen for seg?

    Vi gir strålebehandling mot begge brystkjertlene med stråler som trenger noen få centimeter inn under hudoverflata. Vi gir behandlingen kun en gang, og behandlingen er smertefri. Under behandlingen skal du ligge helt i ro på en benk. Stråleterapeutene vil tegne med tusj på huden der strålene skal treffe. Deretter vil stråleterapeutene stille inn strålemaskinen, først mot den ene brystkjertelen og gå ut av rommet. Strålingen vil stå på i ca. 4 minutter av gangen. Det samme blir gjort mot den andre brystkjertelen. Behandlingen er ferdig på en halvtime.

    Samtale om seksualitet

    En kreftdiagnose innebærer for mange en endring i seksualitet og samliv. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning fra behandling. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymra over hvordan sykdom og behandling kan påvirke den seksuelle helsa.

    Seksualrådgivning kan hjelpe deg om du har spørsmål relatert til:

    • sykdom og behandling av sykdom
    • medisin som påverkar seksualitet
    • manglende eller liten lyst
    • manglende ereksjon
    • andre utfordringer knyttet til seksualitet, kroppsbilde og selvbilde

    Vi ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer rundt kreft og seksualitet, og tilbyr samtale til deg som er eller har vært til behandling hos oss. Kontakt oss dersom du ønsker en slik samtale. Ta gjerne med partner.

    Flere ressurser for informasjon om kreft og seksualitet
    • Kreftforeningen sine nettsider om kreft og seksualitet
    • "Kreftlinjen" til Kreftforeningen med spesialsykepleiere og rådgivere på telefon 800 57 338
    • "Kreftlinjen" sine spesialsykepleiere og rådgivere på nettprat
    • Sexologisk rådgiver ved Vardesenteret. Bestill gratis time på telefon 97 40 04 40
    Kontroll

    Du vil få kontroller underveis i strålebehandlingen. Du skal ta blodprøver noen dager før disse kontrollene. Oppstår det noe mellom disse kontrollene, ta kontakt med stråleterapeutene. Vi tar vanligvis ikke PSA blodprøva under strålebehandlingen då den er vanskelig å tolke under slik behandling.

    Bivirkninger

    De fleste kan merke litt bivirkninger når de har fått strålebehandling. Bivirkningene kan og bli verre utover i strålebehandlingsperioden og vere noen uker etter avsluttet behandling.

    Aktivitet mot søvnighet

    Det er vanlig å bli litt trøtt av strålebehandlingen. Noen kan bli litt kvalme og få redusert matlyst. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Å gå tur daglig kan gjøre deg godt og turen trenger ikke være lang. Husk å drikke nok vann underveis i behandlingen, det kan hjelpe på søvnighet.

    Hud

    Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandling. Ikke smør salve på huden i strålefeltet før stråling. Huden kan bli rød, sår, og klø litt. Det er gunstig at huden får luftet seg etter stråling. Dersom du blir svært sår kan du ha nytte av å bruke saltvannomslag. Spør stråleterapeutene hvordan du skal gjøre dette. Det er vanligvis huden rundt endetarmen som blir sårest.

    Blæreirritasjon

    De fleste merker at de må tisse oftere, både dag og natt. Mange får svie. Noen får også blod i urinen.

    Tarmirritasjon

    Noen får løs avføring, hyppigere avføring, økt luftavgang, slim og eventuelt også blod i avføringa. Du kan også få smerter ved avføring.

  3. Etter

    Strålebehandlingen kan være en påkjenning for kroppen din. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til å redusere bivirkninger av kreftbehandling, opprettholde og bedre fysisk form, gi økt energi og overskudd.
    Fortsett å drikke mye. Kroppen vil danne en del avfallsstoff underveis i behandlingen som skal skilles ut. Det viktigste er at du lytter til kroppen, og bruker den tiden du trenger for å komme deg.
    Bivirkninger

    Vi planlegger grundig hvert tilfelle for å minske risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt av strålebehandlingen. Det er ikke mulig å unngå at omkringliggende organ blir bestrålte til en viss grad. Vi har klare grenser for kor mye stråling slike organ kan få. Grensene vi bruker er baserte på at risikoen for senskader skal være minimal. Bivirkninger som oppstår på grunn av strålebehandlingen kan øke eller vare de første 2-3 ukene etter siste strålebehandling. Noen ganger kan bivirkningene vare lengre på grunn av individuelle forskjeller og type behandling. Dette er på grunn av at skader som oppstår i cellene ikke kommer til uttrykk før cella skal dele seg. Tiden en celledelingssyklus tar er ulik for ulike vevstyper.

    Dersom bivirkningene er særs plagsomme, eller ikke blir bedre etter 4-6 uker bør du ta kontakt med fastlegen din eller ringe sykehuset, hvis du har spørsmål.
    Mulige senbivirkninger

    Mellom 10 og 15 prosent får varige bivirkninger fra blære og endetarm av strålebehandlingen.

    Blære

    Enkelte kan få endret blærefunksjon og må tisse oftere. Noen få kan få en sammenvoksing av urinrøret inn i blæra, dette kan opereres.

    Tarm
    Tarmfunksjonen kan bli endra med hyppigere avføring, og noen får varige plager med slim i avføringa og laus avføring. Dersom du har blod i avføringa som varer utover 2-3 måneder etter avslutta behandling bør du ta en undersøking av endetarmen (rektoskopi). Dette for å utelukke andre årsaker til blod i avføringa.
    Seksualfunksjon
    Cirka 50 prosent blir impotente av strålebehandlingen. Dersom du har fått hormonbehandling vil dette fjerne eller nedsette potensen. Mange opplever varig impotens når virkningen av hormonbehandlingen er over. Noen pasienter kan ha nytte av potensfremmende medikament. For å bevare potensen er det lurt å ha regelmessig seksuell aktivitet. Etter strålebehandling vil du kunne merke at mengden sæd minsker.
    Hudstell
    Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Underveis i behandlingen vil strålefeltet bli observert jevnlig av lege og stråleterapeuter. Dersom det oppstår problemer eller om du har spørsmål, ta kontakt med personalet. Vi kan gi råd og veiledning om planer og behandling.
    Generelle anbefalinger
    Vi anbefaler at du rengjør huden i strålefeltet daglig og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du:
    • bruke lunka vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubb eller gni
    • bruke uparfymert såpe med nøytral PH-verdi hvis du ønsker å bruke såpe
    • Klappe huden tørr eller lufttørke
    • ved behov for barbering i strålefeltet bør du bruke barbermaskin, ikke barberhøvel.
    Pleie og forholdsregler
    Badekar/svømmehall anbefales ikke under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
    Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Der det eventuelt blir hudløse område skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Smør aldri før behandlingen samme dag.
    Unngå sol/solarium i behandlingsperioden. Hvis du er ute i sola bør det bestrålte område dekkes til. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst 1-2 år etter avslutta strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukas under klær.
    Det er viktig at huden får nok luft. Bruk derfor helst bomullsklær eller ull inn mot huden. Bruk luftige og løse klær. Ligg gjerne med bar hud under et teppe når du hviler.
    Hvis det er sterkt behov for bruk av bandasje, skal du ikke bruke bandasjer med lim eller tape i strålefeltet. Lim fra bandasjer tar med seg hudceller når de blir bytta, og gjør huden sår. Bruk heller elastisk bind som feste eller bandasjer med silikonlag inn mot huden. Silikonbandasjen kan ligge på opptil en uke om den ikke er gjennomtrukket av sårvæske. Spør stråleterapeutene, de kan gi råd om bruk av bandasjer.
    Saltvannsomslag
    Omslag med saltvann virker lindrende på sår hud som klør og er øm. Ved blemmer eller sår i huden kan saltvannsomslag også virke rensende og infeksjonsforebyggende. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktet kompress med saltvann i 10-20 minutt. Saltvann (Natriumklorid 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann og en spiseskje vanlig husholdningssalt som deretter avkjøles til romtemperatur. En kan også bruke et klede av lin eller bomull som kompress.
    Slik bruker du saltvannsomslag:
    Vask hendene. Dynk kompressene godt med saltvann og legg disse på huden. La ligge i 10-20 minutter, ikke lenger.
    La huden lufttørke før du eventuelt smører med blå Apobase eller Aloe Vera. NB! Ikke smør før behandling. La gjerne kremen trekke inn i huden før du kler på deg.
    Saltvannsomslag kan du legge på så ofte du ønsker, gjerne 2-3 ganger om dagen.
    Bivirkninger i huden fra strålingen kan vare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling. Målrettede tiltak som nevnt over skal fortsette til huden har grodd godt, vanligvis 4-6 uker etter avslutte strålebehandling. Hvis det utvikler seg sårdanning med væske der sårvæska får gul eller grønn farge og/eller vond lukt, ta kontakt med fastlegen din. Det kan tas en bakterieprøve for å undersøke om det er nødvendig med antibiotika.

Vær oppmerksom

Gå til Prostatakreft - strålebehandling

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Mange som får påvist prostatakreft lurer på hva de skal igjennom i tiden fremover. Hvilke undersøkelser skal jeg ta, hvordan og når gjøres det, hvilke behandlingsvalg finnes, og har jeg noe medbestemmelsesrett i behandlingen min? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg et innblikk i hva pasienter som skal til behandling for sin prostatakreft møter på veien. Fra de oppsøker fastlegen til behandlingsvalg skal tas og behandling kan starte.

 

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Kontroller etter kirurgi

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Kontroll etter 6 uker

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Kontroller etter hormonbehandling og strålebehandling

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen varer som lengst i 2 år. 

Rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Faresignaler

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?