Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil barnet/ungdommen bli innkalt til en inntakssamtale.

Det er svært viktig å gjøre en god utredning ved psykotiske symptomer hos barn og ungdom, men ofte vanskelig å diagnostisere en psykoselidelse dersom den er i startfasen. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling.

Det er spesielle utfordringer ved psykoseutredning av barn og ungdom. Symptomer må til enhver tid sees i sammenheng med hvilket utviklingsnivå/evnenivå barnet har.

I mange tilfeller vil det være aktuelt og nødvendig å iverksette behandlingstiltak for å stabilisere pasientens symptombilde og fungering, samtidig som man gjennomfører en kartlegging og utredning.

Utredningsplan som inneholder oversikt over planlagte utredningstiltak, blir utarbeidet på bakgrunn av henvisning og inntakssamtale i samarbeid med pasient og foresatte. 

Utredning vil som oftest skje poliklinisk og består av utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppslig (somatisk) undersøkelse.

Etter endt utredning skal man gjennomføre en diagnostisk vurdering. 

Det primære målet med behandling av psykoselidelser er å oppnå symptomlettelse og funksjonsforbedring og at dette skal vedvare. Ved behandling av psykoselidelser hos barn og ungdom er det viktig å formidle håp, ha oppmerksomheten rettet mot mestringsområder og ressurser og ta hensyn til generelle forhold ved psykose i kombinasjon med individuelle behov.

Behandlingsplan utarbeides på grunnlag av konklusjonen etter diagnostisk vurdering og inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen drøftes og justeres i samråd med pasient/foresatt.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

• Samtalebehandling med mål om tilfriskning, symptombedring, funksjonsbedring og mestring av symptomer

Både barnet/ungdommen og foreldrene anses som bruker og skal involveres i utrednings- og behandlingsprosessen i stor utstrekning. Det er viktig at den unge tar del i og ansvarliggjøres i forhold til egen behandling i den utstrekning han/hun orker.

• Medikamentell behandling dersom symptomer er over terskel for psykose

• Tilrettelegging av hverdagen med fokus på mestring og utvikling innenfor barnets mestringsnivå og kapasitet til utfordringer; dette gjøres i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersoner

• Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheter, mestringsstrategier og problemløsning

• Tilrettelegging på skole

• Tett kontakt med primærhelsetjenesten; skole, fastlege, kommunale tjenester

Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende og langvarig oppfølging fra mange ulike instanser. Derfor bør det utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Vi skal derfor ta initiativ til at slik plan lages og koordinator i kommunen oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer.

Før avslutning hos BUP-klinikk er det viktig å starte et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og primærhelsetjenesten, som kan være skolen, helsesykepleier, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre kommunale instanser.

Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) avslutter saker som hovedregel når ungdommen er 18 år. Dersom ungdommen anses å ha behov for videre behandling/oppfølging utover fylte 18 år kan det være aktuelt å overføre saken til Psykisk helsevern for voksne.

Epikrise skal sendes innen 7 virkedager etter avslutning (til henvisende instans).