Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.
Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.
Svelgfilming hos barn
Videofluoroskopi er en røntgenundersøkelse av svelgefunksjon, kalles også svelgfilming. Ved undersøkelsen får barnet spise og drikke de mat‐ og drikkevarer (konsistenstyper) han/hun vanligvis spiser og drikker, tilsatt røntgenkontrast. Kontrast finnes både i tynt- og tyktflytende form, samt som pulver og pastè. Svelgprosessen filmes med røntgen (svelgfilming).
Undersøkelsen utføres for å avklare om det foreligger svelgevansker, og i så fall i hvilken grad. Det er spesielt viktig å avklare hvorvidt det foreligger risiko for feilsvelging til luftrøret (aspirasjon) eller ikke.
-
Før
Det er svært viktig at barnet er sultent når undersøkelsen starter. Små barn i alderen 0‐3 år bør være fastende 3 timer før undersøkelsen. Barn over 3 år kan være fastende 3‐4 timer. Ta med mat/drikke som barnet liker, og egnet flaske, tutekopp, kopp, skjeer. Det er en stor fordel om barnet er kjent med drikke‐ og spiseredskapene.
-
Under
Undersøkelsen gjennomføres på barneradiologisk avdeling. Alle personer inne på røntgen har på blyfrakker, unntatt barnet. Logoped samarbeider med radiolog og radiograf.
Radiografen forbereder mye av det praktiske rundt undersøkelsen, og blander mat/drikke med kontrast i samarbeid med logopeden. Radiologen utfører og kontrollerer selve undersøkelsen. Undersøkelsen tas opp på film.
Barnet blir undersøkt sittende i "tumble form stol", vanlig stol eller egen rullestol. Små babyer blir undersøkt tilbakelent (halvt liggende), større barn i en mer oppreist posisjon. Foreldre, logoped eller radiograf gir barnet mat. Vanligvis starter vi med å tilby barnet tyntflytende drikke fra flaske, tutekopp eller kopp. Deretter går vi videre med tykkere konsistenser avhengig av hva resultatet viser. Dere får fortløpende instruksjoner om hvordan vi går frem i undersøkelsessituasjonen.
Barnet trenger ikke sonde gjennom nesen ved denne undersøkelsen.
Gjør det vondt?
Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen synes at røntgenkontrasten, mens andre barn ikke reagerer på smaken. Det er viktig at foreldrene og fagpersonene oppmuntrer barnet til å drikke/spise, og unngår å gi negative kommentarer om smaken.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
Radiologen styrer hvor mye gjennomlysning/eksponering som er nødvendig. Selve undersøkelsen tar kort tid da det er en tidsbegrenset undersøkelse i forhold til stråling. Det må beregnes god tid til forberedelser, for eksempel finne fram til en god sittestilling, tilsetting av kontrast i mat/ drikke og gi instruksjoner til foreldre og barn. Totalt bruker vi cirka 30 minutter på røntgenlaben, inkludert forberedelser innfor undersøkelsen, samt ventetid etter undersøkelsen er gjennomført.
-
Etter
Etter at videofluoroskopien er utført venter barn og foreldre på venterommet mens radiologen og logopeden gjennomgår undersøkelsen/bildene sammen.
Når får jeg resultatet?
Resultatet av undersøkelsen får dere vanligvis samme dag som undersøkelsen gjennomføres. De fleste får resultatet umiddelbart etter undersøkelsen og/eller informeres underveis i selve undersøkelsen. Noen ganger tar det mer tid å gjennomgå undersøkelsen, og noen ganger må vi drøfte funn med andre fagpersoner før dere informeres om resultatet. Foreldre/barn vil få beskjed dersom dette er aktuelt. Siden videofluoroskopien tas opp, kan opptaket blit gått gjennom sammen med foreldrene senere samme dag, hvis dette er nødvendig og/eller ønskelig. Ved normale funn er det vanligvis ikke behov for dette.
Vær oppmerksom
De fleste gjennomgår undersøkelsen uproblematisk, uten etterfølgende bivirkninger eller komplikasjoner. I svært få tilfeller kan noen barn reagere på kontrasten med påfølgende løs avføring eller oppkast. Ta gjerne kontakt med røntgenavdelingen ved spørsmål.
Gå til
Svelgfilming hos barn
Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig. For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid. Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.
Gjør det vondt?
Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.
Hvor lenge varer behandlingen?
Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).
Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.