HELSENORGE
Geriatri

Akutt funksjonssvikt

Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.

Innledning

Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid (dager til noen få uker) har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Dette skyldes vanligvis en akutt oppstått sykdom eller en akutt forverrelse av en kronisk sykdom.

Det typiske er at det i løpet av 1 – 2 uker inntreffer en klar forverring innen ett eller flere av disse områdene:
 

  • Fall- og falltendens og/eller redusert mobilitet (som å ikke komme ut av sengen)
  • Dehydrering og underernæring (får ikke i seg vått eller tørt)
  • Utvikling av delirium (akutt forvirring, akutt endring eller tap av kognitiv funksjon)
  • Inkontinens (urinlekkasje)

Funksjonssvikt har to årsaker: 

  1. sykdom/skade eller 
  2. aldring, hvorav aldring skjer langsomt.

Følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade.

Eldre menneskers organreserver kan være svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet («akutt funksjonssvikt»). 

Henvisning og vurdering

Utredning

Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorlig sykdom hos eldre personer. Pasienten blir derfor som regel henvist til utredning på sykehus av fastlege eller annen helsetjeneste.

Akutt funksjonssvikt kan ha en rekke ulike årsaker. Noen av de vanligste er:

  • infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodforgiftning mm)
  • hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt mm)
  • blodpropp i lungen
  • anemi (lav blodprosent)
  • nyresvikt
  • forstyrrelser i kroppens saltbalanse
  • hjerne-kar-sykdom (hjerneslag)
  • kreft
  • alkoholrelaterte problemer
  • skader (bruddskader)
  • legemiddelbivirkninger

Pasientene trenger en rask, målrettet og tilstrekkelig omfattende utredning for å finne årsaker til sykdom eller skade. Det kan ofte være vanskelig å stille diagnosen hos eldre personer ettersom symptomene er uklare/diffuse.

Det er nødvendig med en grundig og fullstendig somatisk undersøkelse. Dette inkluderert en nevrologisk undersøkelse, vurdering av sår, hudstatus og tannstatus. Det bør spesielt rettes oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør vurderes grundig og behandles etter gjeldende retningslinjer.

For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkelser. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkelser og røntgenundersøkelse (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptomer inngår CT eller MR av hjernen i utredningen.

Pasienter med akutt funksjonssvikt har nytte av en helhetlig, tverrfaglig og teambasert utredning, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglige teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innen for geriatri. I tillegg kan det være aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

Les mer om Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Undersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.

 
  1. Før

    Ta på gode, stabile sko og klær som er lette å bevege seg i under undersøkelsen.

  2. Under

    Fysioterapeuten snakker med deg og gjør en grundig undersøkelse for å kartlegge funksjonsnivået ditt

    Fysioterapeuten sjekker:

    • Hvordan du kommer deg inn og ut av seng
    • Hvordan du går
    • Balansen din
    • Hvor lett du faller
    • Hvor sterk og bevegelig du er
    • Utføre nevrologiske tester og lungeundersøkelser der det kan være aktuelt

    Det kan også være nødvendig med grundigere undersøkelser, for eksempel standardiserte tester.

    Undersøkelsen er ikke smertefull.

  3. Etter

    Fysioterapeuten tar en kort oppsummering av resultatene fra undersøkelsen umiddelbart etter at undersøkelsen er ferdig og rapporterer om sine viktigste funn fra undersøkelsen til pasientens behandlingsansvarlige lege. Sammen med resten av det tverrfaglige teamet lages det en behandlingsplan for pasienten.

    Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter undersøkelsen.

Gå til Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Les mer om Akutt funksjonssvikt - ergoterapeutisk undersøkelse, Nordbyhagen

Akutt funksjonssvikt - ergoterapeutisk undersøkelse, Nordbyhagen

Med en ergoterapeutisk funksjonsvurdering kartlegger vi hvordan du utfører daglige gjøremål i dine vante omgivelser. Funn fra vurderingen kan brukes i planlegging av hensiktsmessige tiltak for deg i din hverdag.

Vurderingen gjennomføres med mål om at du kan mestre hverdagen din på en sikker og selvstendig måte.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser til vurderingen, men det er nyttig at du eventuelt har brillene og høreapparatene dine tilgjengelig.

  2. Under

    Karteggingssamtale
    I denne samtalen har vi fokus på hva du gjør i løpet av en dag – både det du mestrer selvstendig og det du opplever utfordrende. Vi vil ha fokus på hva som er viktig for deg.
    Aktivitetsobservasjon
    Vi vil be deg utføre noen kjente hverdagsaktiviteter. Dette for kartlegge hvordan du bruker dine fysiske og kognitive ferdigheter. Eksempelvis tannpuss, påkledning eller smøre brødskive.
    Kognitiv vurdering
    I noen tilfeller vil vi be deg om å utføre oppgaver som stiller krav til hjernens funksjoner for å kartlegge om det fremkommer usynlige vansker. Til det bruker vi standardiserte tester.
    Undersøkelsen er ikke smertefull.

  3. Etter

    Ergoterapeuten gir deg en kort oppsummering og rapporterer videre til behandlingsansvarlig lege.
    Funnene fra vurderingen brukes i planlegging av hensiktsmessige tiltak for deg i din hverdag.
    I samråd med deg og det tverrfaglige teamet lages det en behandlingsplan. Med ditt samtykke sender vi henvisning til ergoterapeut i kommunen din.

Gå til Akutt funksjonssvikt - ergoterapeutisk undersøkelse

 

Behandling

Den utløsende årsaken til funksjonssvikten skal behandles så langt det er mulig. 

Som regel trengs 

  • grundig gjennomgang av legemiddellisten
  • optimal smertebehandling
  • hjelp til å gjenopprette normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringer i blodprøvene osv). 

Det gir best resultat hvis pasienter behandles i en akuttgeriatrisk enhet med systematisk forebygging av komplikasjoner, tverrfaglig utredning og tidlig rehabilitering. Dette har vist seg til å kunne bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Den er mest effektiv hvis den tilbys kort tid etter innleggelse og til pasienter som kan ha en sjanse til å returnere til eget hjem.

Behandlingsstrategien innebærer også tidlig planlegging av utskrivelse, spesielt med tanke på om pasienten kan utskrives direkte til hjemmet eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphold.


Oppfølging

Forløpet er avhengig av mange ulike faktorer, men jo tidligere de utløsende årsaken blir identifisert og behandlet og jo tidligere man kommer i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?