Gynekologisk avdeling

Celleforandringer i livmorhalsen, Kongsvinger sykehus

Har du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet.

Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.

Ventetider

Innledning

HPV og celleforandringer

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft.

Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smittet i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset selv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringer som må behandles, men bare en prosent utvikler livmorhalskreft.

Det kan være nok med en seksualpartner for å bli smitta med HPV. Ved mange partnere, øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til alle jenter fra 12 års alder. Det finnes mange ulike virus innen gruppen Humant Papilloma. HPV 16 og 18 vet vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot disse virusene, og er derfor nyttig også for voksne kvinner, selv om de kanskje allerede har vært smitta med andre typer HPV.

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge masseundersøkingsprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Nyere studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, eller din private gynekolog, som henviser deg til sykehuset.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge får tilbud om å delta i et screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får en påminnelse fra Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta en celleprøve fra livmorhalsen. Om celleprøven viser celleforandringer, vil du bli kontaktet av behandler for videre oppfølging og eventuelt henvisning til sykehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Selv om du får påvist celleforandringer, er det ikke sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir regnet som lette celleforandringer skal observeres jevnlig med nye celleprøver, og forsvinner ofte av seg selv etter ei tid. Om celleforandringene utvikler seg til å bli det vi kaller for «uttalte celleforandringer», kan det bli aktuelt å ta en biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen. Dette for å vurdere om det er behov for behandling.

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Å få svaret på en rutine-celleprøve, tar vanligvis noen uker. Utredningsfasen hos en pasient som har behov for behandling varierer. Mange kan gå i flere år med lette celleforandringer uten at det utvikler seg videre, og de trenger behandling. Om fastlegen eller din private gynekolog sender en henvisning til sykehuset, er de pliktig til å vurdere henvisningen din innen 10 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal konklusjonen komme raskere.

Behandling

Dersom det er bestemt at du skal behandles for celleforandringer, blir du innkalt til sykehuset.

Kirurgisk behandling - Konisering 

Behandlingen består av et mindre inngrep kalt konisering av livmorhalsen. Det vil si at vi fjerner det området på livmorhalsen der celleforandringene sitter. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser hjem kort tid etter.
Konisering er en effektiv behandling, og de fleste vil ikke ha behov for ytterligere behandling.

Forberedelser før inngrepet

• Du kan spise og drikke som normalt før du kommer til sykehuset.
• 1 time før oppmøte bør du ta 2 Paracet-tabletter (1000 mg til sammen) og 400 mg Ibux eller 500 mg Naproxen
• Du vil få informasjon om det som skal skje av sykepleier før du blir fulgt til behandlingsrommet.

Under inngrepet

Under inngrepet skal du ligge på en gynekologisk undersøkelsesbenk. Du vil få lokalbedøvelse i livmorhalsen, og legen fjerner en bit på ytre del av livmorhalsen. Du vil ikke kjenne smerte under inngrepet. En sykepleier vil være til stede under hele behandlingen, som tar om lag 20 minutter.

Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du værende på sykehuset i cirka en halv time, før du kan reise hjem.

Oppfølging

Etter inngrepet er det helt vanlig at du har blødinger, og noen kan oppleve menstruasjonslignende smerter i underlivet. Paracet / Ibux hjelper ofte godt mot dette. Blødingene vil etter hvert gå over til brunlig utflod eller gulaktig sårvæske som kan være litt illeluktende. Dette er helt normalt.

  • Etter 7 til 10 dager kan blødingene fra sårflatene øke. Dette fordi en sårskorpe faller av. Blødings - / sivingsperioden kan strekke seg over 4 til 6 uker, men dette er veldig individuelt.

  • Vevsbiten som blir fjernet vil bli sendt til undersøkelse. Svaret vil være klart etter cirka 4 ukers tid. Du vil få tilsendt brev i posten med svar. Dette uansett resultatet. Svaret vil også bli sendt til din fastlege / gynekolog.

  • Unngå karbad, offentlige bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødingene varer. Dette for å unngå infeksjon etter inngrepet.

  • Hold deg i ro de første 3 dagene etter inngrepet. Etter dette kan du gjenoppta aktivitet som normalt.

  • Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og hvor kontrollen skal skje blir avtalt med den legen som behandler deg på sykehuset.

Til deg som ikke har vært gjennom behandling

Det er ikke alle pasienter som har behov for behandling. I mange tilfeller forsvinner celleforandringene av seg selv. Om du har celleforandringer som ikke trenger behandling, vil du få ofte og jevnlige innkallinger for å ta celleprøve. Enten på sykehuset, hos fastlege eller din private gynekolog.
På denne måten kan du kjenne deg trygg på at celleforandringene er under kontroll og observasjon. Om de skulle utvikle seg, vil det bli oppdaget på en av dine kontroll-celleprøver, og du vil raskt få behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du etter inngrepet får:

  • Feber
  • Økende blødinger eller kraftig bløding (mer enn ved vanlig menstruasjon)
  • Økende smerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?