Symptomer
GVHD er en reaksjon mellom friske hvite blodceller (lymfocytter) fra giveren og mottakeren. De friske, nye lymfocyttene oppfatter vert-kroppen (mottager) som fremmed og angriper den på forskjellige måter. Det er spesielt huden, slimhinner i mage- og tarmkanalen og leveren som blir angrepet. Det er nesten alltid en viss GVHD-reaksjon etter stamcelletransplantasjonen, men i mange tilfeller er reaksjonene såpass svake at man ikke merker det. «Transplantat-mot-vert-sykdom» kan gi en beskyttelse mot tilbakefall av grunnsykdommen.
Kommer GVHD innen 3-4 måneder etter transplantasjonen kalles det akutt GVHD. Hvis GVHD oppstår etter denne tiden kalles det kronisk GVHD, men det kan være vanskelig å skille dem i praksis. Akutt og kronisk GVHD kan overlappe hverandre og akutt GVHD kan i noen tilfelle oppstå senere i forløpet. Kronisk GVHD har en tendens til å «brenne ut» over tid.
GVHD kan oppstå uker til måneder etter transplantasjonen og kan gi plager, særlig i hud, slimhinner, mage-tarmsystemet og lever. Andre kroppsdeler kan også blir påvriket.
Vi har i dag ingen optimal måte å forebygge utviklingen av GVHD på.