Hjertemedisinsk sengeområde

Hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.

Innledning

Behandling av hjertesvikt består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

     

Utredning

Utredning av hjertesvikt kan være vanskelig, men det er viktig å stille riktig diagnose fordi tilstanden innebærer livslang oppfølging og behandling.

For å stille diagnosen hjertesvikt må tre kriterier oppfylles:

  • Du har symptomer på hjertesvikt: tung pust og redusert arbeidstoleranse
  • Vi ser typiske funn som ved hjertesvikt, på ulike undersøkelser
  • Det er holdepunkter for strukturelle eller funksjonelle forstyrrelser i hjertet

Tung pust og redusert arbeidstoleranse er også vanlige symptomer ved lungesykdommer, fedme, lav blodprosent og en rekke andre lidelser. En viktig del av utredningen er derfor å utelukke andre tilstander som gir disse symptomene.

Vi kan få en mistanke om hjertesvikt ut fra sykehistorien og kartlegging av helsen din. Deretter tar vi som oftest en blodprøve , og hvis den ikke utelukker hjertesvikt utfører vi en billedundersøkelse. Det vil som oftest gjort ultralyd av hjertet for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Deretter følger undersøkelser med tanke på å finne årsaken til hjertesvikten.

Det finnes mange årsaker til hjertesvikt. De vanligste årsakene er nytt eller gammelt hjerteinfarkt,  hjertemuskelsykdom (kardiomyopati), klaffefeil og langvarig høyt blodtrykk.

Hjertets pumpefunksjon avtar med alderen, og eldre mennesker kan derfor ha lettgradig hjertesvikt som følge av den normale aldringsprosessen. En rekke tilstander og sykdommer som ikke rammer hjertet direkte kan forverre eller fremkalle svikt, slik som lav blodprosent, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og stoffskiftesykdommer.

EKG hører med ved mistanke om hjertesvikt. Legen ser blant annet på hjerterytme og hjertefrekvens, overledning av elektriske impulser og tegn på hjerteinfarkt (gammelt eller nytt). Det er sjelden at EKG er helt normalt ved hjertesvikt.

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Blodprøver er viktige for å stille diagnose, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen. De omfatter vanligvis hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, elektrolytter, nyre- og leverfunksjonsprøver, stoffskifteprøver, prøver for sukkeromsetning (HbA1c) og fettstoffer, inkludert kolesterol.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

De fleste pasienter med mistenkt hjertesvikt bør undersøkes med ultralyd av hjertet, såkalt ekkokardiografi. Dette er en undersøkelse som tar omtrent en halv time. Du ligger vanligvis på siden på en benk mens undersøkeren beveger en ultralydprobe på utsiden av brystet. Ved hjelp av den tar man levende bilder som kan brukes til å vurdere hjertets størrelse og funksjon.

Les mer om Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Røntgen av brystkasse (toraks) kan gi viktig informasjon om hjertestørrelse og eventuell lungesykdom, lungestuvning eller væskeansamling.

Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Hjertekateterisering med kransåreundersøkelse, såkalt koronar angiografi, blir ofte utført for å bestemme om hjertesvikten skyldes trange kransårer, og om dette i tilfelle skal behandles. 

Les mer om Koronar angiografi

Gangtest er en enkel test som gir et brukbart inntrykk av fysisk funksjonsnivå. Du går så langt du kan i 6 minutter og vi noterer avstanden du går. En distanse under 300 meter er uttrykk for sikkert redusert funksjon, mens unge mennesker gjerne klarer over 600 meter. Testen kan kombineres med måling av oksygenmetning. Den faller sjelden ved hjertesvikt, mens vi oftere ser et fall i oksygenmetning ved lungesykdom.

Les mer om Gangtest

Gangtest

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Behandlingen ved hjertesvikt har som mål å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Det er tre hovedtyper av behandling: Livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep.

Du bør følge livsstilsråd og de fleste bør i tillegg bruke hjertesviktmedikamenter. Kirurgiske inngrep eller kateterbaserte inngrep er aktuelt for å korrigere spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil eller tette kransårer.

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i dagliglivet og dermed redusert livskvalitet. Kunnskap om sykdommen og om enkle prisnipper som kan redusere symptomer og plager er derfor viktig for både deg og dine pårørende. Du må selv ta ansvar for sykdommen og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste tiltaket du kan gjøre for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

Store studier har vist bedring av både symptomer og prognose ved bruk av moderne medisiner mot hjertesvikt.

Kirurgisk og kateterbasert behandling er aktuelt der det er en spesifikk (del)årsak til hjertesvikten som lar seg korrigere, eller der symptomene og prognosen er svært dårlig uten hjertekirurgi, innsetting av hjertestarter, hjertesviktpacemaker eller hjertepumpe.

Biventrikulær pacemaker (CRT= cardiac resynchronizaton therapy) tar sikte på å synkronisere sammentrekningen av hjertet. Vi bruker tre ledninger, en til høyre forkammer, og en til hvert av hjertekamrene. Personer som er aktuelle for dette har vedvarende symptomer tross adekvat medikamentell behandling, betydelig redusert pumpefunksjon og brede hjertekomplekser i EKG.

En implanterbar hjertestarter (ICD), er en pacemaker som kan gi støt med høy energi (20-30 Joules) slik at en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse avbrytes. ICD er dermed en «forsikring» som kan benyttes hos personer med høy risiko for å utvikle slike hjerterytmeforstyrrelser. ICD er aktuelt hos personer som har overlevet hjertestans, eller personer med redusert pumpefunksjon. Mange som er aktuelle for ICD vil også ha nytte av CRT, og det finnes innretninger med begge modaliteter, såkalt CRT-D.

Kirurgisk behandling

De fleste med hjertesvikt bør før eller senere få kartlagt blodforsyningen til hjertet med hjertekateterisering eller CT. Vi vurderer da for hver enkelt pasient muligheten for å bedre blodforsyningen enten med koronar by-pass eller PCI.

PCI gjøres som en forlengelse av koronarangiografi, som er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer (se utredning). PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier.

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

    Under inngrepet kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • Du kan merke smerte når vi blåser oppballongen for utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer llegen.

    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

    Bilkjøring
    • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

By-pass-operasjon er et større kirurgisk inngrep i full narkose. Brystkassen åpnes og overfladiske årer fra leggen eller årer fra innsiden av brystkassen brukes for å omgå de trange områdene av kransårene.

Les mer om Koronarkirurgi

Koronarkirurgi

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som vi tar fra et annet sted på kroppen, slik at blodet kan bli ledet forbi de trange partiene i koronararteriene og gi hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Les innkallingsbrevet godt. Der får du informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn og gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.

    Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter blir operert dagen etter innleggelse, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen får du en samtale med og informasjon fra en sykepleier. Du får snakke med legen som har vakt denne dagen, og legen går gjennom journalen din. Fysioterapeuten informerer om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen får du informasjon av den kirurgen som skal operere deg og anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dersom du ikke har hatt avføring dagen før operasjonen, får du et lite klystér om kvelden.

    • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert.

    • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på toalettet.

    • Du skal fjerne eventuell neglelakk og sminke.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.
    Operasjonsmorgenen
    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.

    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.

    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen:

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Du får en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din og medisiner som gjør at du sovner.

    Når du sovner legger anestesipersonalet et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjør vi fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legger vi inn et urinkateter urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

    Den andre kirurgen opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar til bruk på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

    Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og hjerte-lungemaskinen sikrer nå blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

    Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir holdt sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din flernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjerner vi blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen. De fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1-2 dager etter operasjonen blir du flyttet til sengepostens overvåkningsrom. I overvåkningsperioden er du tilkoblet endel utstyr og slanger. Vi overvåker blant annet blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 -3 dager etter inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du blir overflyttet til et vanlig pasientrom.

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3-4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. etter operasjonen . Vi avtaler ingen kontroll ved vår avdeling.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

    Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen får du individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert deltar du i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut og inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du får derfor smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpustet under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen observerer vi hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på og la såret lufttørke litt etter dusjen. Vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en by-passopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når du hviler. Alle får en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtaler du med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du blir utskrevet får du en utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen hos oss (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

    Rekreasjon/opptreningssenter

    For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom du ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, hjelper vi deg med å planlegge dette og bestille plass. Blir du overflyttet til ditt lokalsykehus, sørger personalet for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem blir det ofte forandringer i hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer. Før utreise får du beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjone skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

    Kontroll

    Sting etter dren kan du få fjernet 10-14 dager etter operasjon. Ta selv kontakt med fastlegen din. Vi anbefaler at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjonen for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Gå til Koronarkirurgi

Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

Dersom klaffesykdom er en viktig årsak til hjertesvikten din eller klaffelidelsen bidrar til symptomer, kan det bli aktuelt å behandle klaffesykdommen. Tradisjonelt har dette vært utført med åpen hjertekirurgi i full narkose, men klaffeutskiftning kan nå også gjøres med kateterteknikk. Valg av metode bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Les mer om Hjerteklaffoperasjon

Hjerteklaffoperasjon

Aortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff.  Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk). 

 

  1. Før

    Les innkallingsbrevet godt. Der er det informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Det gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.

    Forbered deg på ca. 1 uke på sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen har du en samtale med sykepleier, som går gjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Han /hun vil snakke om hva som skal gjøres, om det behøves å skifte ut klaffen og hvilken type av ventil som man kan bruke. Til pasienter som er ≥65 år brukes vanligvis en såkalt biologisk ventil som er tilvirket av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan behandles med Albyl-E som blodfortynnende medisin og ikke trenger bruke Marevan. Ulempen er at den kan ha kortere holdbarhetstid hos yngre.

    Pasienter <65 anbefales vanligvis en mekanisk ventil. Da er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi en «klikkelyd» fra brystet som kan være hørbar. Vanligvis vil man venne seg til «klikkelyden» etter en stund.

    Du får også snakke med en anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dersom du ikke har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få et klystèr om kvelden.
    • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
    • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.
    Operasjonsmorgenen
    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi narkosen.

    Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.

    Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. Når inngrepet starter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgene arbeider med hjertet. Deretter åpnes hovedpulsåren nærmest hjertet og den syke aortaklaffen kan inspiseres. Ved forkalkning og forsnevring av klaffen skiftes den normalt ut mot en biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan man hos visse pasienter reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk) men i de fleste tilfeller må klaffen skiftes ut. Under den delen av operasjonen hvor klaffen skiftes ut, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet i kroppen.

    På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret.

    Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

    Etter operasjonen gjøres en rekke kontroller før du overflyttes til intensivavdelingen hvor du senere vekkes.

    Operasjonen varer vanligvis 2 - 3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir du liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt inn under operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Disse vil bli fjernet 2 - 3 dager etter inngrepet. Du blir flyttet til et vanlig pasientrom.

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Dersom en er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.Rekreasjon/opptreningssenter:For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass. For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har fått satt inn mekanisk hjerteklaff skal etter operasjonen bruke den blodtynnende medisinen Marevan hele livet. Alle som bruker Marevan må jevnlig gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR brukes til å justere doseringen av Marevan. Vi viser forøvrig til egen brosjyre om Marevan.

    Pasienter som har fått satt inn biologisk hjerteklaff eller reparert hjerteklaffen (uten å ha satt inn kunstig klaff) trenger vanligvis ikke bruke Marevan, men tar isteden acetylsalisylsyre (Albyl-E).

    Dersom du har fått innsatt hjerteklaff bør du også være oppmerksom på følgende
    • Du skal ha antibiotika ved enkelte tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved kirurgi på infisert vev. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i den innsatte hjerteklaffen og forårsake blodforgiftning.
    • Vær oppmerksom dersom du får vedvarende feber eller andre infeksjonstegn.
    • Dårlig munn- og tannhygiene gir grobunn for bakterier som kan fremkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god daglig tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege.
    • Klaffelyd: Dersom du har fått innsatt mekanisk hjerteklaff kan det hende at du hører en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og stenger seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Hos de fleste avtar lyden etter hvert.
    Kontroll

    Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10 - 14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4 - 6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

    Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du er utskrevet. Dette består i kontroll med ultralyd av hjertet ca. 3 måneder etter operasjon.

Gå til Hjerteklaffoperasjon

Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

Mange pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Et lite utvalg av pasienter med hjertesvikt og svært dårlig prognose kan få lagt inn en kunstig hjertepumpe som du kan leve et relativt normalt liv med i påvente av en hjertetransplantasjon, eller dersom hjertetransplantasjon av ulike grunner ikke er aktuelt.

Hos noen pasienter med hjertesvikt i endestadiet, dårlig prognose og god organfunksjon for øvrig er hjertetransplantasjon et alternativ når legene ikke når målet med annen behandling. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang innsats både fra pasienten og fra helsevesenet.

 Hjertetransplantasjon på Rikshospitalet (på oslo-universitetssykehus.no)

Oppfølging

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Oppfølgingen blir tilpasset hver enkelt person. Mange pasienter blir symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen.

Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. De fleste stabile pasienter med lette symptomer kan gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Pasienter med kunstige hjerteklaffer, pacemaker, hjertestarter, kunstig hjertepumpe eller hjertetransplantat følger egne oppfølgingsrutiner. 

Livskvalitet, symptombyrde, funksjonsnivå og prognose blir bedre av egeninnsats. Har du først fått hjertesvikt, har du i de fleste tilfellene en kronisk sykdom som krever livslang innsats for å unngå årsaker til hjertesviktforverring og for å holde kroppen i form.

 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøkstid

For å beskytte mot smitte vil antall besøkende være begrenset.
Ahus har stor forståelse for at besøk er viktig for pasienter og pårørende. I tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil derfor kun en til tre av innlagte pasienters nærmeste pårørende få komme på besøk om gangen. ​For fødende og gravide som har time på poliklinikken gjelder særskilte retningslinjer.

Les mer om besøk på Ahus

Blodprøve

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorg

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Hvordan finne frem?

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafe

Har du lyst på lunsj, middag eller noe godt til kaffen? Enten du er pasient, besøkende eller ansatt er du hjertelig velkommen til Lyspunktet kafe.

Vi et godt utvalg av både varm og kald mat, desserter og kaker i tillegg til en fristende og rikholdig salatbuffet. Spis maten hos oss eller ta den med om du ønsker. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale.

I kafeen kan du betale med kort, kontant eller Vipps.

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

I Helsetorget mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Møtepunktet

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Ventesone for pasientreiser

Ventesonen er et avmerket område ved Helsetorget der du venter på transport hjem. Her kan du få hjelp av ansatte på dagtid alle hverdager.

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?