HELSENORGE
Kreftavdelingen, Nordbyhagen

Prostatakreft - strålebehandling

Du har fått påvist kreft i prostatakjertelen (blærehalskjertelen) og det er bestemt at du skal få strålebehandling. Formålet med behandlingen er i de fleste tilfeller å kurere kreftsykdommen. Hos noen kan formålet være å få langvarig kontroll over sykdommen og hindre vekst av prostata.


Ahus-pasienter som skal ha stråling får dette hos Oslo universitetssykehus.

Innledning

Strålene som blir gitt ved strålebehandling kan sammenlignes med strålene fra et røntgenapparat, forskjellen er at de har høyere energi. Ved strålebehandling blir cellenes evne til å dele seg påvirket, slik at en kreftsvulst vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og forsvinne. Stråling kan fjerne rester etter svulstvev som kan fjernes ved operasjon, og kan også skrumpe inn en svulst slik at den senere kan fjernes kirurgisk. 
Normalt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reperere skadene som strålingen medfører. Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser blir effekten forsterket og gir normalt vev tid til reparasjon mellom behandlingene.

For å behandle kreft i prostata må vi gi en høy stråledose totalt, og det krever mange behandlinger. Behandlingen skjer daglig, unntatt lørdag og søndag, ta kun 10-15 minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt i ro under behandlingen. Det blir tatt bilde som kontrollerer at du ligger i korrekt posisjon. 


Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Hud

Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandlingen. Du må ikke smør salver eller krem på huden i strålefeltet før stråling. Vi fraråder badekar/svømmehall under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset og klor kan irritere og tørke ut huden.

Blære

Å ha noe urin i blæren minsker strålereaksjonen i blæra. Vi anbefaler derfor at du går på do 1 time før stråling, og så drikker 1-2 glas vann. Du bør da ikke gå på do igjen før etter behandlingen. Du skal gjøre dette før planleggings CT (doseplan CT) også.

Doseplan CT 

Omtrent en uke før du skal starte strålebehandling blir du innkalt til en planleggings CT, også kalt CT for doseplan. De fleste skal også ta MR same dag. Undersøkelsene blir brukt til å planlegge strålebehandlingen. Planleggingen blir gjort i samarbeid mellom lege, fysiker og stråleterapeut. Legen godkjenner behandlingsplanen før oppstart. Du må ikke vaske vekk tusjstrekene du får ved doseplan CT.

Væskeinntak

Det er viktig å drikke godt under strålebehandlingen. Det hjelper kroppen til å skille ut avfallsstoff. Vi anbefaler at du drikke 1,5-2 liter om dagen.

Røyking

Røyking reduserer effekten av strålebehandlingen. Vi fraråder at du røyker i strålebehandlingsperioden. Røyking under kreftbehandling er vist å gi dårligere behandling, samt flere bivirkninger. Snakk med oss om røyking og vi kan gi deg mer informasjon og råd.

Under

Behandlingsapparatet står i et skjermet rom. Først blir du lagt opp på et bord der strålefeltet blir innstilt ved hjelp av markeringene fra doseplan CT. Stråleterapeutene sørger for at du ligger i riktig. Under selve strålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir utført under oppsyn av personalet. Du blir overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet.

Strålebehandlingen er ikke smertefull og kan sammenlignes med å ta et røntgenbilde. Du vil høre en summende lyd mens strålinga foregår. Med innstilling og stråling tar strålebehandlingen vanligvis rundt 15 minutter. Når du får strålebehandling er det ikke noen strålefere for omgivelsene dine. Du kan derfor omgå andre akkurat som før. Det er fullt mulig å ta med pårørende underveis i behandlingen.

Mamillebestråling – strålebehandling av brystkjertlene 

Enkelte medikament som blir brukt i behandlingen av prostatakreft, for eksempel hormontablettene Casodex eller Eulexin, kan gi bivirkninger fra brystene.

Hormonbehandlingen fører til lavere nivå av testosteron i kroppen, og kan gi uønsket vekst av brystkjertlene. Cirka 40 % av pasientene som starter med disse medikamentene får såre og ømme bryst. I følge flere undersøkinger forekommer tendens til kvinnelig brystutvikling hos 40-75 % av pasientene. 

Dette behandles på ulike måter, fra annen hormonbehandling til operasjon. Den mest effektive metoden er å gi forebyggende strålebehandling mot begge bryst. En kan hindre brystvevet i å vokse ved å stråle mot brystkjertlene med høyenergetisk stråling. Færre pasienter vil da få uønsket vekst av brystkjertlene.

Hvordan går behandlingen for seg?

Vi gir strålebehandling mot begge brystkjertlene med stråler som trenger noen få centimeter inn under hudoverflata. Vi gir behandlingen kun en gang, og behandlingen er smertefri. Under behandlingen skal du ligge helt i ro på en benk. Stråleterapeutene vil tegne med tusj på huden der strålene skal treffe. Deretter vil stråleterapeutene stille inn strålemaskinen, først mot den ene brystkjertelen og gå ut av rommet. Strålingen vil stå på i ca. 4 minutter av gangen. Det samme blir gjort mot den andre brystkjertelen. Behandlingen er ferdig på en halvtime.

Samtale om seksualitet 

En kreftdiagnose innebærer for mange en endring i seksualitet og samliv. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning fra behandling. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymra over hvordan sykdom og behandling kan påvirke den seksuelle helsa.

Seksualrådgivning kan hjelpe deg om du har spørsmål relatert til:

  • sykdom og behandling av sykdom
  • medisin som påverkar seksualitet
  • manglende eller liten lyst
  • manglende ereksjon
  • andre utfordringer knyttet til seksualitet, kroppsbilde og selvbilde

Vi ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer rundt kreft og seksualitet, og tilbyr samtale til deg som er eller har vært til behandling hos oss. Kontakt oss dersom du ønsker en slik samtale. Ta gjerne med partner.

 
Flere ressurser for informasjon om kreft og seksualitet

  • Kreftforeningen sine nettsider om kreft og seksualitet
  • "Kreftlinjen" til Kreftforeningen med spesialsykepleiere og rådgivere på telefon 800 57 338 
  • "Kreftlinjen" sine spesialsykepleiere og rådgivere på nettprat
  • Sexologisk rådgiver ved Vardesenteret. Bestill gratis time på telefon 97 40 04 40

Kontroll

Du vil få kontroller underveis i strålebehandlingen. Du skal ta blodprøver noen dager før disse kontrollene. Oppstår det noe mellom disse kontrollene, ta kontakt med stråleterapeutene. Vi tar vanligvis ikke PSA blodprøva under strålebehandlingen då den er vanskelig å tolke under slik behandling.

Bivirkninger

De fleste kan merke litt bivirkninger når de har fått strålebehandling. Bivirkningene kan og bli verre utover i strålebehandlingsperioden og vere noen uker etter avsluttet behandling.

Aktivitet mot søvnighet

Det er vanlig å bli litt trøtt av strålebehandlingen. Noen kan bli litt kvalme og få redusert matlyst. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Å gå tur daglig kan gjøre deg godt og turen trenger ikke være lang. Husk å drikke nok vann underveis i behandlingen, det kan hjelpe på søvnighet.

Hud

Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandling. Ikke smør salve på huden i strålefeltet før stråling. Huden kan bli rød, sår, og klø litt. Det er gunstig at huden får luftet seg etter stråling. Dersom du blir svært sår kan du ha nytte av å bruke saltvannomslag. Spør stråleterapeutene hvordan du skal gjøre dette. Det er vanligvis huden rundt endetarmen som blir sårest.

Blæreirritasjon

De fleste merker at de må tisse oftere, både dag og natt. Mange får svie. Noen får også blod i urinen.

Tarmirritasjon

Noen får løs avføring, hyppigere avføring, økt luftavgang, slim og eventuelt også blod i avføringa. Du kan også få smerter ved avføring.

Etter

Strålebehandlingen kan være en påkjenning for kroppen din. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til å redusere bivirkninger av kreftbehandling, opprettholde og bedre fysisk form, gi økt energi og overskudd.

Fortsett å drikke mye. Kroppen vil danne en del avfallsstoff underveis i behandlingen som skal skilles ut. Det viktigste er at du lytter til kroppen, og bruker den tiden du trenger for å komme deg.

Bivirkninger

Vi planlegger grundig hvert tilfelle for å minske risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt av strålebehandlingen. Det er ikke mulig å unngå at omkringliggende organ blir bestrålte til en viss grad. Vi har klare grenser for kor mye stråling slike organ kan få. Grensene vi bruker er baserte på at risikoen for senskader skal være minimal. Bivirkninger som oppstår på grunn av strålebehandlingen kan øke eller vare de første 2-3 ukene etter siste strålebehandling. Noen ganger kan bivirkningene vare lengre på grunn av individuelle forskjeller og type behandling. Dette er på grunn av at skader som oppstår i cellene ikke kommer til uttrykk før cella skal dele seg. Tiden en celledelingssyklus tar er ulik for ulike vevstyper.

Dersom bivirkningene er særs plagsomme, eller ikke blir bedre etter 4-6 uker bør du ta kontakt med fastlegen din eller ringe sykehuset, hvis du har spørsmål.

Mulige senbivirkninger

Mellom 10 og 15 prosent får varige bivirkninger fra blære og endetarm av strålebehandlingen.

Blære

Enkelte kan få endret blærefunksjon og må tisse oftere. Noen få kan få en sammenvoksing av urinrøret inn i blæra, dette kan opereres.  

Tarm

Tarmfunksjonen kan bli endra med hyppigere avføring, og noen får varige plager med slim i avføringa og laus avføring. Dersom du har blod i avføringa som varer utover 2-3 måneder etter avslutta behandling bør du ta en undersøking av endetarmen (rektoskopi). Dette for å utelukke andre årsaker til blod i avføringa.

Seksualfunksjon

Cirka 50 prosent blir impotente av strålebehandlingen. Dersom du har fått hormonbehandling vil dette fjerne eller nedsette potensen. Mange opplever varig impotens når virkningen av hormonbehandlingen er over. Noen pasienter kan ha nytte av potensfremmende medikament. For å bevare potensen er det lurt å ha regelmessig seksuell aktivitet. Etter strålebehandling vil du kunne merke at mengden sæd minsker.

Hudstell

Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Underveis i behandlingen vil strålefeltet bli observert jevnlig av lege og stråleterapeuter. Dersom det oppstår problemer eller om du har spørsmål, ta kontakt med personalet. Vi kan gi råd og veiledning om planer og behandling.


Generelle anbefalinger

Vi anbefaler at du rengjør huden i strålefeltet daglig og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du:
  • bruke lunka vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubb eller gni
  • bruke uparfymert såpe med nøytral PH-verdi hvis du ønsker å bruke såpe
  • Klappe huden tørr eller lufttørke
  • ved behov for barbering i strålefeltet bør du bruke barbermaskin, ikke barberhøvel.

Pleie og forholdsregler

Badekar/svømmehall anbefales ikke under behandlingen og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Der det eventuelt blir hudløse område skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Smør aldri før behandlingen samme dag.

Unngå sol/solarium i behandlingsperioden. Hvis du er ute i sola bør det bestrålte område dekkes til. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst 1-2 år etter avslutta strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukas under klær. 
Det er viktig at huden får nok luft. Bruk derfor helst bomullsklær eller ull inn mot huden. Bruk luftige og løse klær. Ligg gjerne med bar hud under et teppe når du hviler.
Hvis det er sterkt behov for bruk av bandasje, skal du ikke bruke bandasjer med lim eller tape i strålefeltet. Lim fra bandasjer tar med seg hudceller når de blir bytta, og gjør huden sår. Bruk heller elastisk bind som feste eller bandasjer med silikonlag inn mot huden. Silikonbandasjen kan ligge på opptil en uke om den ikke er gjennomtrukket av sårvæske. Spør stråleterapeutene, de kan gi råd om bruk av bandasjer.

Saltvannsomslag

Omslag med saltvann virker lindrende på sår hud som klør og er øm. Ved blemmer eller sår i huden kan saltvannsomslag også virke rensende og infeksjonsforebyggende. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktet kompress med saltvann i 10-20 minutt. Saltvann (Natriumklorid 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann og en spiseskje vanlig husholdningssalt som deretter avkjøles til romtemperatur. En kan også bruke et klede av lin eller bomull som kompress.

Slik bruker du saltvannsomslag:
Vask hendene. Dynk kompressene godt med saltvann og legg disse på huden. La ligge i 10-20 minutter, ikke lenger.

La huden lufttørke før du eventuelt smører med blå Apobase eller Aloe Vera. NB! Ikke smør før behandling. La gjerne kremen trekke inn i huden før du kler på deg.

Saltvannsomslag kan du legge på så ofte du ønsker, gjerne 2-3 ganger om dagen.

Bivirkninger i huden fra strålingen kan vare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling. Målrettede tiltak som nevnt over skal fortsette til huden har grodd godt, vanligvis 4-6 uker etter avslutte strålebehandling. Hvis det utvikler seg sårdanning med væske der sårvæska får gul eller grønn farge og/eller vond lukt, ta kontakt med fastlegen din. Det kan tas en bakterieprøve for å undersøke om det er nødvendig med antibiotika.

Vær oppmerksom


Kontaktinformasjon

Buss og taxi

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Parkering

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Les mer om parkering

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?