Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser
Psykose er en forvirringstilstand der man kan ha vansker med å skille fantasi fra virkelighet. Det finnes flere typer behandling. Mange som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Psykose er en forvirringstilstand der man kan ha vansker med å skille fantasi fra virkelighet. Det finnes flere typer behandling. Mange som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Ta kontakt med fastlegen eller helsesykepleier på skolen
Er du bekymret for deg selv eller for noen du kjenner, bør du kontakte fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du trenger hjelp. Fastlegen kan også henvise til videre utredning og behandling ved behov.
Barn og unge og deres pårørende kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. De kan gi råd og henvise videre til for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Ring lokal legevakt
Hvis det haster å få hjelp utenfor fastlegens åpningstid, kan du ringe legevakten på 116 117.
Akutteam og ambulante team
Det finnes egne akutteam ved flere distriktspsykiatriske sentre (DPS). De tilbyr rask vurdering og kortvarig oppfølging ved akutte psykiske kriser. De henviser også videre til andre behandlingstilbud når det er nødvendig. En del akutteam er ambulante, som vil si at de kan komme hjem til deg.
Du trenger vanligvis henvisning fra fastlege eller legevakt for å få hjelp av et akutteam.
Lavterskeltilbud for raskere hjelp
Det går ofte bedre når man kommer tidlig til behandling. Derfor finnes det mange steder egne team som skal sikre tidlig oppdagelse og oppstart av behandling ved psykose. Noen av disse teamene kan du ta direkte kontakt med, uten henvisning fra fastlegen. Du kan ringe på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson.
Teamene er stort sett tilknyttet et distriktspsykiatrisk senter (DPS), og kan ha litt ulike navn. For eksempel:
TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose)
TOPS (Tidlig oppdaging av psykose)
TIRe (tidlig intervensjon og rehabilitering)
Spør fastlegen eller kontakt ditt lokale DPS om du lurer på om det finnes et slikt tilbud der du bor.
Informasjon om lokale tilbud
Mer informasjon om lokale tilbud finner du på nettsidene til kommunen eller bydelen, og ditt lokale helseforetak/sykehus.
Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.
Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering. En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:
Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
Mottakende avdeling/seksjon
Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
Pasientens pårørende
Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
Aktuelle symptomer/psykiske plager o symptomer nå. o funksjonsnivå nå
Symptomhistorikk/behandlingshistorie o debut av psykiske symptomer og symptomutvikling o tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling o kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
Henvisers vurdering av pasientens tilstand
Hovedsymptomer o evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc. o funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager o hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
Foreløpige tiltak/avtaler o oppfølging i ventetid, neste avtale
Historikk og opplysninger om kommunale og ev. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
Ev. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Ev. ansvarsgruppe.
Tolkebehov, ev. andre tilretteleggingsbehov
Tegn og symptomer på psykose
I tiden før psykosen bryter ut kan det oppstå uklare tegn og plager. Dette kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller sosial tilbaketrekning. Mange har over tid vært opptatt av egen identitet. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.
Det er flere tegn på psykose som du eller dine nærmeste kan merke, som for eksempel å
trekke seg tilbake fra familie og venner
være redd for å forlate huset
kutte ut trening og hobbyer
sove dårlig eller snu døgnet
være ekstremt opptatt av et spesielt tema
gjøre det dårligere på skolen eller i jobb
ha problemer med konsentrasjon og hukommelse
snakke om eller skrive ting som ikke gir mening
få panikk, være svært trist eller ha selvmordstanker
virke likeglad eller ha store svingninger i humøret
høre stemmer som ingen andre hører, eller se ting andre ikke ser
tro at andre lager komplott, spionerer eller følger etter deg
tro at du blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
tro at du har spesielle evner og kan lese andres tanker
tro at tankene blir påvirket av andre
ha uvirkelighetsfølelse
Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva du selv og de nærmeste kan erfare.
Det finnes flere behandlingsmetoder ved psykose. Behandlingen av psykose kan også være en kombinasjon av ulike metoder.
Behandlingstilbudet tilpasses dine ønsker og behov.
Samtaleterapi
Mange har god nytte av samtalebehandling, blant annet fordi det kan gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi er en form for samtalebehandling. Behandlingen kan blant annet bidra til å redusere ubehag i forbindelse med hallusinasjoner og redusere angst og depresjon.
Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.
Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.
Medisiner
Behandling med medisiner kan ta bort eller dempe symptomene. Dette kan bidra til at du i større grad kan bruke evnene og ressursene dine, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare deg bedre.
Kunnskapsformidlende familiesamarbeid
Når noen utvikler en psykose, vil også familien bli påvirket. Vanlige utfordringer for pårørende kan være å forstå hva de står overfor, hvordan de kan være til hjelp og samtidig ivareta seg selv.
Familien kan inviteres til et strukturert samarbeid over tid. De får informasjon om psykose og behandlingstilbud, samt støtte til å takle utfordringer i hverdagen. Et slikt tilbud kan gis til én familie alene eller til flere familier i samme gruppe.
Kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan redusere antall tilbakefall og gjøre det lettere å fungere sosialt.
Individuell jobbstøtte
Individuell jobbstøtte er en måte å hjelpe personer med psykisk lidelse til være i ordinært arbeid.
Musikkterapi
Musikkterapi er en behandlingsform som kan ha positiv effekt ved psykoselidelse. Musikkterapi kan virke positivt på motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan redusere psykisk ubehag. All fysisk aktivitet teller, og litt er bedre enn ingenting.
Det er viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av helhetlig behandling.
Andre tiltak
For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel fastlege, kommunen, NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.
Oppfølging
Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.