Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser
Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.
Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.
For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.
Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:
Henvisning og vurdering
Du kan henvises til pasientforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.
forvirring eller store problemer med å tenke
stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
sosial isolering
uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
stor svikt i personlig hygiene
uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
tror at ens tanker kan høres av andre
uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
storhetsideer
Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer som kommer gradvis, og det er vanlig å ha andre psykiske plager samtidig. Den som henviser må vurdere symptomene i sammenheng med utviklings- og evnenivå og pasientens livssituasjon;
det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen.
Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.
Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering. En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:
Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
Mottakende avdeling/seksjon
Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
Pasientens pårørende
Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
Aktuelle symptomer/psykiske plager o symptomer nå. o funksjonsnivå nå
Symptomhistorikk/behandlingshistorie o debut av psykiske symptomer og symptomutvikling o tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling o kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
Henvisers vurdering av pasientens tilstand
Hovedsymptomer o evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc. o funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager o hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
Foreløpige tiltak/avtaler o oppfølging i ventetid, neste avtale
Historikk og opplysninger om kommunale og ev. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
Ev. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Ev. ansvarsgruppe.
Tolkebehov, ev. andre tilretteleggingsbehov
Utredning
Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.
Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.
Når du er i et pasientforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:
være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende
koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
samarbeide med forløpskoordinator i kommunen
Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.
I forløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.
Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.
Les mer om pasientforløp og utredning på helsedirektoratet.no:
I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose består vanligvis av samtaler, medikamentell behandling og et strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbud som mange har god nytte av.
Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.
Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.
Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom forløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:
behandlingsmål
rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
behandlingstilnærminger og tiltak: samtaler, medikamenter, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
ansvarlige for de ulike tiltakene
pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig forløp, men alle pasientforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.
Behandlingstilbudet er individuelt tilpasset din tilstand, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på egen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandler lage en behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjoner:
Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.
Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En kunnskapsformidlende familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.
Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.
Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.
Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.
Oppfølging
Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter forløpet.
Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.
Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):
Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
Oppdatert legemiddelliste
Eventuell sykemelding
Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak
