Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sigdcellesykdom – behandling

Sigdcellesykdom er en sjelden, kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Dette fører til blodmangel (anemi), akutte smertefulle kriser og kroniske komplikasjoner. Sykdommen er vanligere hos personer med etnisitet fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Sigdcellesykdom, som blant annet omfatter sigdcelleanemi, skyldes en medfødt genfeil. Sykdommen kan gi smerter og alvorlige helseproblemer, men noen rammes kun i lett grad.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen blir stilt av spesialist i blodsykdommer (hematolog) ved hjelp av blodprøver. Blodprøvene ved sigdcelleanemi vil vise blodmangel og hemolyse, og ved hemoglobintyping vil man finne sigdcellehemoglobin, HbS.

Fra januar 2025 blir alle nyfødte undersøkt for sigdcelleanemi ved nyfødtscreeningen. Alle personer som får påvist sigdcelleanemi, skal henvises og følges av hematolog.

Foreldre som har risiko for å få barn med sigdcellesykdom blir tilbudt genetisk veiledning. Dette er særlig aktuelt for foreldre som:

  • er bærere av sykdomsgenet
  • tidligere har fått barn med sigdcelleanemi

Tegn og symptomer på sigdcelleanemi

Tegn og symptomer kan variere med alder, noen symptomer og komplikasjoner er mer vanlig i barneårene, og andre er mer vanlig hos voksne. Symptomer kan skyldes akutte forverringer, eller kroniske problemer. De vanligste symptomene skyldes anemi (blodmangel) og vasookklusive episoder («kriser»). Anemi fører til slapphet, redusert fysisk kapasitet, slitenhet og noen blir gule i øynene og huden.

Vasookklusive episoder («kriser») er ofte akutte smerter i skjelettet, men alle kroppens organsystemer kan blir rammet av slike kriser. Noen har redusert immunforsvar på grunn av redusert miltfunksjon, og vil få infeksjoner lettere enn andre. Infeksjonene kan også bli mer alvorlige og kan også utløse kriser.

Under

Sigdcelleanemi er en sammensatt og kronisk sykdom som trenger tverrfaglig, persontilpasset oppfølging hele livet av en lege som er spesialist på blodsykdommer, kalt hematolog. I tillegg kan det være aktuelt med nevrolog (spesialist på hjerne og nervesystem), øyelege, nefrolog (nyrelege) og kardiolog (hjertelege).

Det finnes flere medisinske behandlingsmuligheter ved sigdcelleanemi. Hensikten med behandlingen er å unngå kriser, lindre symptomer og forbygge komplikasjoner. Den vanligste behandlingen er medikamentet hydroksyurea, dette er en sykdomsmodifiserende behandling, som kan bidra til å forhindre komplikasjoner. Foreløpig er det kun benmargstransplantasjon som er den eneste helbredende behandlingen som er tilgjengelig i Norge. Benmargstransplantasjon er kun aktuelt for noen få barn, fordi man helst ønsker søskendonor. En annen mulig helbredende behandling er genterapi, men dette er ikke tilgjengelig i Norge i dag.  

Medisinsk behandling

Hydroksykarbamid (= hydroksyurea) er et legemiddel som kan redusere anemi, forebygge komplikasjoner og smerter. Hydroksyurea finnes som tabletter og som mikstur. Behandlingen kan starte fra 9 måneders alder, og i spesielle tilfeller fra 6 måneders alder. Medisinen tas én gang per dag, og doseres etter kroppsvekt og blodprøvesvar.

Hydrosyurea er en cellegift og virker ved å øke produksjonen av føtalt hemoglobin i benmargen. Føtalt hemoglobin finnes hos alle nyfødte, og bidrar til å hindre dannelse av sigdcelleformete røde blodceller. Dette beskytter mot kriser og bedrer blodmangel/anemi. Medisinen gir økt livslengde og færre komplikasjoner av sykdommen og er førstevalget for behandling. Noen kan få bivirkninger av medisinen, som vondt i magen, tynnere hår, pigmentforandringer på neglene og noen ganger redusert blodcelleproduksjon.

Vær oppmerksom: Det er usikkert om Hydroksyurea kan gi skader hos foster og må ikke brukes av personer som ønsker seg barn (verken av kvinner eller menn).  Hydroksyurea kan gi nedsatt sædkvalitet, men dette er vanligvis reversibelt når man slutter på medikamentet.

Personer med sigdcelleanemi kan ta alle vaksiner, også levende vaksiner, under behandling med eller uten hydroksyurea.

Blodtransfusjoner

Blodtransfusjoner gis til personer som ikke har god nok nytte av hydroksyurea, eller som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Ofte benyttes blodtransfusjoner sammen med hydroskyurea. Blodtransfusjoner kan bli nødvendig både akutt, men også som fast og regelmessig behandling. Ved regelmessig behandling med blodtransfusjoner gis dette vanligvis som utskiftningstransfusjon, hvor man samtidig tapper ut sigdcelleblod og setter inn nytt blod. Denne behandlingen utføres typisk hver 4.–8. uke. Etter mange blodtransfusjoner kan noen personer få problemer med jernopphopning, og må starte på medikamenter for å fjerne jern fra kroppen.

Benmargstransplantasjon

Benmargstransplantasjon er den eneste kurative (helbredende) behandlingen mot sigdcelleanemi som er tilgjengelig i Norge. Dette er aktuelt for noen få barn, og helst før pubertet på grunn av komplikasjoner ved eldre alder. Alle barn som har sigdcelleanemi og som har et friskt søsken som er vevsforlikelig får tilbud om benmargstransplantasjon. Vevsforlikelig betyr at det er en god match mellom ulike antigener i immunsystemet. Det er bare 25 % sannsynlighet for at et friskt søsken er vevsforlikelig, og derfor er det få barn som får denne behandlingen. I spesielle tilfeller kan benmargstransplantasjon med ubeslektet donor vurderes. Denne behandlingen gjøres ved Oslo universitetssykehus.

Genterapi

I Europa finnes det nå genterapi mot sigdcelleanemi. Foreløpig er dette ikke tilgjengelig i Norge. Ved genterapi er det personens egne blodstamceller som blir genmodifiserte til å lage friskt blod, og deretter tilbakeført til pasienten. Personen må ha cellegift før hun/han kan motta de friske stamcellene tilbake. Dette kan bli et alternativ i fremtiden til personer som ikke kan benmargstransplanteres og som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Behandlingen er kun godkjent til barn over 12 år og unge voksne.

Støttebehandling

Folsyre

Alle personer med sigdcellesykdom har behov for ekstra tilskudd av folsyre (5 mg daglig, fås i tablettform eller mikstur på paragraf 3).

Antibiotika

Alle barn skal ha forebyggende behandling med Penicillin frem til 5 års alder, på grunn av økt risiko for alvorlig infeksjon med Pneumokokker (bakterie som kan gi lungebetennelse). 

Smertebehandling

Ved milde smerter er det nok å ta reseptfrie legemidler, for eksempel paracetamol eller ibuprofen. Mange personer kan også ha nytte av varm dusj og drikke godt.

Ved sterke smerter kan legen skrive ut resept på et svakt morfinlignende stoff, for eksempel kodein. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av forskjellige legemidler mot smerter. Alle kan ha bivirkninger, spør legen om hvilke mulige bivirkninger du kan få.

Ved svært sterke smerter må personen innlegges på sykehus, og det kan være aktuelt med morfin, intravenøs væske og oksygen på maske. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av legemidler mot smerter.

Det er viktig at personer med sigdcelleanemi har en klar plan for å håndtere smerter, har åpen dør til sykehuset, og kjenner til triggere som kan utløse smerter.

Oppfølging

Sigdcellesykdom er en kronisk sykdom. De fleste lever godt med sykdommen. Det er imidlertid en fare for alvorlige smerter og andre komplikasjoner. Det er viktig å kjenne til disse komplikasjonene og kontakte lege så snart du eller barnet ditt blir sykt. Snakk med legen din om hvilke varseltegn du skal se etter. Eksempler er feber, magesmerter som ikke forsvinner ved bruk av vanlige smertestillende, brystsmerter, tungpust, talevansker, synsforstyrrelser, kraftsvikt i hender eller ben og hodepine. Kriser og komplikasjoner kan i noen grad forebygges ved å leve sunt, ta vaksiner, ta medisinene og unngå ting som kan forårsake akutte kriser.

Selvhjelp

Det anbefales å unngå stress, ikke røyke, drikke rikelig med væske, få nok hvile og være forsiktig med alkohol.

Stress

Det er ulikt fra person til person hva som oppleves som stress og hva som trigger sigdcellekrise. Noen kan oppleve at sterk varme eller kulde eller store temperaturforandringer kan utløse en krise. Noen kan også oppleve at mentalt stress, typisk eksamensperiode, kan utløse en krise. Bli kjent med hva som kan utløse krise hos deg, og lag deg en plan i forkant av spesielt stressfulle, planlagte hendelser.

Trening og aktivitet

Det er viktig å drikke god i forbindelse med trening. Moderat trening er bra, men for hard trening kan forverre smertene. Unngå bading i kaldt vann. Noen kan ha redusert fysisk kapasitet og bli raskt andpusten ved anstrengelser. Dette kan for eksempel skyldes blodmangel, tidligere kriser i lungene eller astma. Det er vanlig for personer med sigdcelleanemi å ha astma. For barn i skolealder er det behov for legeerklæring og informasjon til skolen, for eksempel ved behov for tilrettelagt gym og at barnet skal ha med seg drikkeflaske i timen.

Både ved smerter og ved feber er det viktig at personer med sigdcellesykdom har en klar plan for å håndtere dette, og vet når man må bør kontakte lege.

Infeksjon

Alle personer med sigdcellesykdom, både voksne og barn, er mer utsatt for alvorlige infeksjoner.  Barn skal alltid undersøkes av lege ved feber. Personer med sigdcellesykdom skal ha antibiotika i beredskap hjemme. Ta alltid kontakt med lege dersom du/barnet ditt har feber. Ha en plan for når og hvem (legevakt eller sykehus) du skal kontakte ved feber. Det anbefales at alle barn skal ha åpen dør til nærmeste barneavdeling ved feber eller smerter.

Vaksiner

Vaksiner kan forhindre infeksjoner og det er viktig å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

I tillegg anbefales følgende:

  • Årlig influensavaksine
  • Påfyll av vaksine mot lungebetennelse (pneumokokker) hvert 5. år
  • Ekstra vaksine mot hepatitt A
  • Ekstra vaksine mot hjernehinnebetennelse (to vaksiner: meningokokktype ACWY og B).

Vaksiner kan lett gi feber og hevelse på stikkstedet, men gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger. Det er trygt å ta vaksiner selv om personen bruker hydroskyurea.

Les om vaksiner på FHI sine sider 

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Gaustad

Sigdcellesykdom er en av diagnosene ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser(sjeldensenteret), enhet Gaustad. Senteret kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med den til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med diagnosen og familien møter i hverdagen. Senteret driver som hovedregel ikke med utredning og behandling.

Les om Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (enhet Gaustad)

Pasientregister

Europeiske referansenettverk (ERN) er virtuelle nettverk som involverer medisinske eksperter over hele Europa. Formålet er å forbedre tilgangen til diagnostikk, behandling og tilbud om helsetjenester av høy kvalitet for pasienter med komplekse eller sjeldne sykdommer og tilstander.

EuroBloodNet er nettverket for sjeldne hematologiske sykdommer (RHD).

Les mer på deres nettsider (EuroBloodNet)

Norge er foreløpig ikke med i ERN EuroBloodNet, men er med i et underregister av som heter RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform).

RADeep er et kvalitet- og forskningsregister, hvor avidentifiserbar informasjon registeres. Registeret er for alle pasienter med genetisk anemi (blant annet thalassemi, sigdcelleanemi, sfærocytose, Fanconi, Diamond Blackfan anemi med flere).

Dersom du ønsker å delta i registeret kan du lese mer her:

Norsk anemiregister

RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform)

Vær oppmerksom

En sjelden, men alvorlig komplikasjon til sigdcellesykdom, er hjerneslag, som skyldes tilstopping av hjernens blodkar med små blodpropper. Tale- og svelgevansker samt lammelser i ansiktet, armer eller bein er symptomer på hjerneslag og lege må straks kontaktes.

Sist faglig oppdatert 10.03.2026

Kontakt

Nordbyhagen (hovedbygg) Hematologisk avdeling

Kontakt Hematologisk avdeling

Oppmøtested

Vi utfører behandlinger flere steder. Se innkallingsbrevet ditt for oppmøtested.

Oversiktsbilde av Ahus Nordbyhagen

Nordbyhagen (hovedbygg)

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Hovedinngang Nye nord sett fra front

Nye nord

Sykehusveien 27

1478 Lørenskog

Utenfor Ski sykehus

Ski sykehus

Vardåsveien 3

1400 Ski

Transport

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Buss nummer 510 går fra Ski stasjon (i Jernbaneveien) til Ski sykehus.

Antallet avganger og ankomster varierer avhengig av tid på døgnet.

Se mer informasjon på www.ruter.no.

Praktisk informasjon

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S304 - Nyresykdommer og lungemedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​ Åpningstider uke 26-32: alle hverdager kl.08-15.30, stengt lørdag og søndag.

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Besøkende i Nye nord kan kjøpe mat i kantinevognen i 2. etasje mandag - fredag kl.10.30 - 12.30.

Vognen er stengt lørdag, søndag og helligdager. Redusert åpningstid sommer, jul og påske. 

Det finnes også en automat med diverse mat og drikke i underetasjen ved ortopedisk akuttpoliklinikk. 

​I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Nordre Follo kommune har ansvaret for parkering ved Ski sykehus. Se kommunens nettside for mer informasjon.

nordrefollo.kommune.no

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.