Trykksår

Behandlingsprogram, Ortopedisk klinikk

Trykksår behandles i første omgang med avlastning i området såret ligger og sårbehandling. Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling er god hygiene og god ernæringsstatus hos pasienten. Dersom man ikke oppnår sårtilheling ved hjelp av disse metodene kan kirurgisk behandling bli nødvendig.

Les mer om Trykksår
Informasjon fra helsenorge.no

Trykksår

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle eller svært syke mennesker er mest utsatt. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for samme tilstand.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte. Det skjer også i søvne. Men hvis du er gammel eller syk, kan sanseapparat og muskler være svekket slik at du ikke endrer stilling. Da kan du få trykksår.

Ekspertene mener at vekten din trykker hudlagene sammen på et visst punkt når du ligger eller sitter. Dette trykket kan også klemme av blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge, får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden.

Alle som har problemer med flytte seg i sengen, kan få trykksår. Risikoen øker imidlertid hvis du

  • er svært gammel
  • er alvorlig syk eller bevisstløs
  • har vært igjennom en større operasjon
  • ikke spiser eller drikker godt nok
  • har dårlig blodsirkulasjon
  • røyker
  • er overvektig
  • har nedsatt eller ingen smertesans

Smertesansen kan bli påvirket for eksempel hvis du har skadet ryggmargen eller nerver. Diabetes kan også gi dårligere smertesans.

Symptomer på trykksår

Trykksår kan, som alle andre sår, være smertefulle. De kan også væske, blø og bli infisert av bakterier. Trykksår oppstår oftest der du får mest trykk på kroppen når du sitter og ligger, altså ved halebeinet, på hoftene og bak på hælene.

Hvis du har omsorg for noen som står i fare for å få trykksår, bør du kjenne til tegnene. Du bør si ifra til en lege eller sykepleier hvis du ser for eksempel en misfarget flekk på hud som har hvilt mot underlaget. Andre symptomer er hevelse, blemmer, hard eller oppsprukket hud og hudområder som er avglattet eller uvanlig varme, kalde eller tørre.

Les mer om Trykksår (helsenorge.no)

1. Utredning

Mennesker som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos gamle pleietrengende pasienter.

Hvordan undersøkes trykksår?

Klinisk undersøkelse av hudområder som er utsatt for trykk. F. eks sittebeinsknuten, nederst i ryggen over halebeinet (Sacrum), hoftekulene, og helene.

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling)
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet

Forberedelser

  • Du må sørge for at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen slik du ikke får tilbakefall etter operasjonen.
  • Du må samle inn oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, samt evt. allergier og informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  • Vennligst ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.

2. Behandling

Kirurgisk behandling av trykksår består i opprensking og fjerning av dødt vev, samt reduksjon av trykkpunkter og dekking av sårhule med frisk vev. Behandlingen gjennomføres for å lukke trykksår som ikke tilheles på egenhånd.

I forkant av inngrepet tømmes tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å hindre avføring den første uken etter operasjonen får man fiberfattig kost som etterlater få avfallsstoffer i tarmen og et medikamentelt stopperegime som reduserer tarmaktiviteten samtidig som den holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen renser man først opp i såret og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe av benet fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret – en rotasjonslapp.




Iblant dekkes ikke såret med en gang og det vil være behov for ytterligere konservativt sårstell før kirurgisk sårlukking. Dette kan være aktuelt ved urene sår.

Gjør det vondt?

Dersom du har følelse i området der du har trykksår får du bedøvelse under operasjonen. Alle får standard smertemedisiner etter operasjonen og den enkelte pasient får i tillegg ekstramedisiner etter behov.

Hvor lenge varer behandlingen?

Operasjonen varer 1‐3 timer
Avlastningsfasen før belastning av lappen kan ta 8‐10 uker.



3. Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området, lappen, avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du har ofte ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet og lappen er dekket med tørre bandasjer.

Du må forvente å ha sengeleie gjennom hele sykehusoppholdet. Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere, spesielt dersom du ikke skal til Sunnås i etterkant.

Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet. 

Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over det opprenskede såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått ca. 3 mnd med normal tilheling.

Oppfølging

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset. Ved behov avtales kontroller hos plastikkirurg ved utskrivelse.

Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene. Stingene kan sprekke opp pga for stor belastning på sømmen. Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken og blomsterbutikken. 

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-16.30

Telefon:
67 96 03 38

Epost:
lorenskog@sykehusapotekene.no

Besøkstid

Besøkstiden er mellom kl. 18.00-19.00 mandag-fredag, og kl. 14.00-15.00 lørdag, søndag og høytidsdager.

Det er fri besøkstid ved Barne- og ungdomsklinikken.

Det er egne besøksrutiner for barsel.

Kontakt avdelingen for nærmere informasjon.

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

I Glassgata i hovedbygget på Nordbyhagen finner du en egen blomsterbutikk, som kan hjelpe deg med blomster til alle anledninger.

Butikken er åpen mandag til fredag klokken 10.00-18.00, lørdag 13.00-17.00 og søndag 13.00-17.00.

Du kan også bestille blomster på telefon: 67 91 98 66 eller epost: ahus@florahus.no.

Tre daglige utkjøringer av blomster i Oslo og omegn. Besøk oss på www.florahus.no

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk, frisør og blomsterbutikk.

Helsetorg

​Helsetorget finner du i begynnelsen av Glassgata. Her er det PC-er med tilgang til internett. I tillegg er det mange brosjyrer om, sykdom, helse og behandling. Mange av brosjyrene er utarbeidet av pasientorganisasjoner. Disse er til fri benyttelse.

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafé

Hos oss kan du kjøpe varme måltider til lunsj og middag. Vi tilbyr ett vegetarmåltid og suppe fra sykehusets eget produksjonskjøkken. Vi tilbyr vegetarmåltid hver dag og ulike kalde retter. Du kan plukke din egen salat med kafeens hjemmelagde dressing. Har du dårlig tid, ta med deg mat fra hurtighjørnet.

Hos oss kan du betale med kontant, kort og vipps.

Åpen for alle.
Mandag - fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

​Midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Minibank

Du finner minibank like ved hovedresepsjonen.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Rommene ligger ved siden av hverandre i Glassgata mellom behandlingsbygg 3 (B3) og behandlingsbygg 4 (B4). De er alltid åpne og til disposisjon for stillhet, bønn og lystenning. 

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ventesone for pasientreiser

Ventesone for pasientreiser finner du ved Helsetorget mellom sengebygg/behandlingsbygg 1 og 2.  

I tilegg er det eget venterom i Lærings- og metstringssenteret, som er åpent hverdager klokken 11.00-16.00.

I ventesonen kan du få hjelp til hjemmreisen med drosje, helseekspress eller buss. 

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.