Diagnose

Senskader etter strålebehandling mot bekkenområdet

Strålebehandling mot bekkenområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen.

Symptomer

Det er ikke uvanlig at det utvikles symptomer fra så vel tarm, blære, bekkenskjelett og kjønnsorganer, men hvor symptomene fra ett organ dominerer. Det er heller ikke uvanlig å bare ha symptomer fra ett organ. Senskader etter strålebehandling kan oppstå tidlig, -som en forlengelse av akutte strålereaksjoner, eller først gi symptomer mange år etter bestråling. Tempoet i utviklingen av senreaksjoner varierer i stor grad. Tillegg av cellegiftbehandling vil også kunne gi bivirkninger, men disse omtales ikke her.

Symptomer fra stråleskadet tarm varierer avhengig av hvilken del av tarmen som er rammet. Det kan være alt fra lette symptomer på irritabel tarm til alvorlige tilstander som tarmslyng, at det går hull på tarmen, fisteldannelse, blødning og redusert næringsopptak. Det er relativt vanlig å oppleve gode og dårlige perioder hvor det er vanskelig å finne utløsende faktorer for hva som gir de dårlige periodene med økte symptomer.

Det er vanlig å få endret avføringsmønster, og det er oftere diareplager enn forstoppelse. Ved diareplager er det hyppige tømminger av vandig til grøtet avføring. Ikke sjelden er det magesmerter i forbindelse med avføringen. Mange som plages med slik diare har det verst om morgenen med flere, ofte smertefulle, tømminger de første timene etter dagens første måltid, hvorpå det roer seg litt ut over dagen. Det kan være sterk avføringstrang slik at personen må løpe på toalettet for å unngå ufrivillig avføring. Noen har varierende grad av inkontinens for avføring. Av og til kan det hende at personer reagerer på matvarer med diare og magesmerter.

Enkelte plages med slim og blod i avføringen. Blødning fra stråleskadet tarm kan være alt fra litt synlig blod på toalettpapiret eller i toalettskålen til kraftige blødninger som krever blodoverføring.

Om veggen i deler av tarmen blir stiv, kan det gi trange partier, sammenvoksinger og dårlig bevegelighet av tarmen i det rammete området. Både dette og matintoleranse kan gi kolikksmerter.

En sjelden gang utvikles det fistler fra tarm til blære, skjede eller hud. Det vil da lekke illeluktende tarminnhold ut fra fistelåpningen.

Symptomer fra stråleskadet blære varierer avhengig av hvilken del av blæren som er rammet, det være seg blærevegg eller lukkemuskel. Det kan være alt fra lette symptomer i form av hyppig vannlating til betydelig blødning fra blærevegg med koageldannelser som gjør at man ikke får latt vannet. Blæreveggen kan skrumpe og bli stivere og rommer da et mindre volum enn før.

Vannlatingsforstyrrelser kan komme i form av hyppig vannlating og ikke sjelden sterk vannlatingstrang som gjør at man må løpe til toalettet for å unngå ufrivillig vannlating. Noen må opp og late vannet flere ganger om natten. Inkontinens for urin kan forekomme i varierende grad. Andre plages med sammenvoksinger som gir blæretømmingsproblemer. Noen opplever blærespasmer og smerter ved vannlating.

En del opplever å få hyppige urinveisinfeksjoner, noe som også kan gi smerter.

Enkelte blør fra blæreslimhinnen i varierende grad. Det kan være alt fra at man ser at urinen er litt rødfarget til betydelig blødning fra blærevegg med koageldannelser som tetter til blærehalsen og gjør at man ikke får latt vannet. Dette vil medføre svær blærespreng og krever innleggelse av kateter. I noen tilfeller vil slik blødning være så stor at det er behov for blodoverføring.

En sjelden gang utvikles det fistler fra blære til tarm, skjede eller hud. Det vil da lekke urin ut fra fistelåpningen.

Spesielt etter høydose strålebehandling mot bekkenet, kan man over tid utvikle mikrobrudd i skjelettstrukturene i bekkenringen. Symptomer på dette er smerter ved belastning og redusert gangdistanse. Noen har smerter når de skifter stilling i sengen, når de sitter lenge og når de skal sette seg i eller reise seg fra stol.

Kvinner som har blitt bestrålt med bekkenfelt kan utvikle såre og tørre slimhinner i skjeden, av og til med smertefulle sprekkdannelser eller lettblødende sår i slimhinnen. Skjeden kan bli stiv og trang og gi smerter ved samleie. Dersom eggstokkene har blitt bestrålt, kommer kvinnen i overgangsalder og vil ikke lenger kunne få barn.

Menn som har blitt bestrålt med bekkenfelt kan få problemer med å få reisning. Ved lave strålefelt som affiserer testiklene, kan de produsere for lite testosteron, noe som kan gi tretthet, lite energi og lav sexlyst. Det er høy risiko for sterilitet.

Dersom det oppstår sår i bestrålt hudområde, kan det bli tilhelingsproblemer. Det kan bli kronisk sår eller gjentatte sårdannelser i huden. Vanligste lokalisasjoner er i mellomkjøttet, rundt endetarmsåpningen og rundt skjedeåpningen. Smerter ved toalettbesøk og smerter når man sitter er vanlig. Området kan også være mer utsatt for hudinfeksjon, «rosen».

Dersom lymfeårer ødelegges av stråling og/eller kirurgi, kan det bli nedsatt transportkapasitet for lymfevæske og det oppstår lymfødem i området. Det viser seg som hevelse i vevet i nedre del av buk, ytre kjønnsorganer, lysker eller i bena og det kan gi en sprengende følelse og gi nedsatt bevegelighet i området. Huden kan bli blank og spent. Områder med lymfødem er mer utsatt for hudinfeksjon (rosen).

Stråle- og cellegiftbehandling vil kunne utløse fatigue, som er en vedvarende opplevelse av fysisk, emosjonell eller kognitiv tretthet eller utmattelse som ikke står i forhold til daglige aktiviteter og som hindrer daglig funksjon. Det er vanlig med noen grad av fatigue, men uttalte former er mer sjeldne. Symptomer og forekomst øker med alderen og omfanget av behandling. Rundt en tredel av kreftoverlevere lever med fatigue i hverdagen. Det fører ofte til inaktivitet, noe som gir redusert muskelmasse som igjen bidrar til mindre aktivitet. Mange med fatigue opplever den som et betydelig hinder for sosialt liv og arbeidsliv.

Utredning

Utredning ved senskader etter strålebehandling med bekkenfelt

Utredningen vil avhenge av hvilke symptomer man har. Det er ønskelig å få kartlagt symptomer fra alle bekkenorganene i et tverrfaglig samarbeid mellom flere spesialister og at disse koordinerer tiltakene.

Utredning av symptomer fra tarm skjer i samarbeid mellom gastroenterolog/ gastrokirurg og klinisk ernæringsfysiolog. Tarmslimhinnen utredes med endoskopi hvor det gjøres en vurdering av hvorvidt det er synlige tegn til stråleskade på slimhinnen, om det er sår eller blødende områder og om det er stive partier eller sammenvoksninger. I noen tilfeller gjøres bildediagnostikk for å vurdere tarmvegg og forekomst av trange partier i større deler av tarmen. Bildediagnostikk er også ledd i utredning av fistler. En sjelden gang gjøres vurdering av tynntarm ved at man svelger en kapsel med et lite kamera i som tar bilder mens den passerer gjennom tarmen. Det tas blodprøver ved utredning av mangeltilstander/dårlig næringsopptak. Ved mistanke om bakteriell overvekst i tarmen kan det tas pusteprøver.

Utredning av symptomer fra blære skjer i samarbeid mellom urolog og uroterapaut. Registrering av blæretømminger over en viss periode er nyttig. Blæreslimhinnen utredes med cystoskopi hvor det gjøres en vurdering av hvorvidt det er synlige tegn til stråleskade av slimhinnen, om det er sår eller blødende områder. Urodynamisk undersøkelse vil avdekke om blæreveggen har blitt stiv slik at volumet i blæren har blitt mindre. Man kan måle grad av urinlekkasje. Dyrkningsprøve fra urin vil avdekke om det foreligger infeksjon. Ved utredning av fistler vil det gjøres bildediagnostikk.

Utredning av symptomer fra skjelettet i bekkenringen kan skje i regi av alle spesialister som befatter seg med stråleskader i bekkenet, samt ortoped. Det tas MR av bekkenskjelettet og det er viktig at spesialist i radiologi med erfaring med stråleskader vurderer bildene.

Utredning av symptomer fra kvinnelige kjønnsorganer skjer hos gynekolog. Det vil bli gjort gynekologisk undersøkelse, evt med bedøvelse om det er store smerteplager fra området. Ved uønsket barnløshet kan man få utredning og veiledning på Infertilitetsklinikk.

Utredning av symptomer fra mannlige kjønnsorganer skjer hos urolog. Det kan tas blodprøver for bestemmelse av hormonproduksjon. Ved uønsket barnløshet kan man få utredning og veiledning på Infertilitetsklinikk.

Utredning av symptomer fra huden i bestrålt område kan skje i regi av alle spesialister som befatter seg med stråleskader i bekkenet, samt hudlege.

Utredning av lymfødem skjer oftest på det senteret i spesialisthelsetjenesten hvor kreften ble behandlet. Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi kan bidra i utredningen.

Utredning av fatigue kan skje i regi av alle spesialister som behandler stråleskader i bekkenet.

Behandling

Ved diare bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Man kan forsøke romoppfyllende preparater som skal gjøre avføringen fastere. Effekten er avhengig av tilstrekkelig væskeinntak og kommer først etter noen dager. Vi-Siblin 1-3 doser/dag kan forsøkes. Ikke sjelden må det benyttes stoppende medikament: Loperamid 1-2 tbl av gangen og inntil 8 tabletter/døgn. 

Ved manglende effekt, eller i spesielle tilfeller som lange, interkontinentale flyvninger hvor pasienten ellers ville avstå fra å spise i frykt for symptomer: Opiumsdråper 5–10 dråper x 2–3 per døgn. 

Ved kroniske diareplager kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved symptomer fra økt gassdannelse, bør pasienten få kostholdsveiledning og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med stråleskadet tarm. Det kan gjøres forsøk med Minifom 1 kapsel 3-4 ganger daglig.

Ved blødning fra tarm kan man, avhengig av blødningens alvorlighetsgrad, forsøke behandling med sukralfatklyster, Metronidazolkur over fire uker og laserkoagulasjon. Om blodprosenten faller for mye, må pasienten få blodoverføring. 

Ved vedvarende plager med blødning kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadete blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis.

Sterk tømmingstrang, inkontinens og problemer med å tømme tarmen skikkelig kan forsøkes behandlet med normalisering av avføringskonsistens (se behandling av diare), bekkenbunnstrening –evt med elektrostimulering av lukkemuskelen i regi av spesialfysioterapaut, og analpropp. Skylling av endetarmen kan forsøkes ved forstoppelse og problemer med å tømme tarmen skikkelig. Opplæring skjer ved inkontinenssykepleier. Utstyr og hjelpemidler til behandling av inkontinens kan søkes refundert på blå resept. 

Ved vedvarende problemer med sterk tømmingstrang og inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten færre tømminger, noe mer formet avføring og at de klarer å holde noe lenger på avføringen. Kirurgi med utlegging av tarm er en mulig løsning om man ikke kommer til mål med andre tiltak, men kirurgi i bestrålt vev er beheftet med flere komplikasjoner enn ved kirurgi i ikke-bestrålt vev.

Ved ernæringsproblemer og vekttap, kan det søkes om refusjon av ulike former for næringstilskudd på blå resept. Ved kroniske ernæringsutfordringer med årsak i stråleskader på tarm kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av tarmen hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten at de tåler flere matvarer og at vekten øker. Noen kan slutte med næringstilskudd.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland univeristetssjukehus. Andre fistler behandles av gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge ut tarmen en periode for å la det tarmsegmentet hvor fistelen er få litt fred. Slik avlastende stomi benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg. 

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan evt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Smerter ved vannlating kan forsøkes behandlet med antiflogistika.

Hyppige urinveisinfeksjoner hos kvinner kan forsøkes lokalbehandlet med østrogener.

Ved blæretømmingsproblemer kan det gis opplæring i selvkateterisering med engangskatetre.

Ved påvist stråleskadet blære og vedvarende hyppig vannlating med/uten smerter og evt hyppige urinveisinfeksjoner og ved inkontinens kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre funksjonen til de delene av blære og blærehals hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten mindre hyppig vannlating på dag og natt, mindre smerter ved vannlating og sjeldnere urinveisinfeksjoner. Dersom hyppig vannlating er forårsaket av stiv og skrumpen blære, vil ikke hyperbar oksygenbehandling hjelpe, og det er få behandlingsalternativer. Noen kan være hjulpet med permanent kateter.

Blødning fra blæren kan forsøkes behandlet med elektrokoagulasjon eller gjentatte instilleringer av hyaluronsyre (Cystistat) i blæren. Ved kraftig blødning med koageldannelse som stopper til blærehalsen, må blæren skylles og man må evt fjerne koagler med cystoskop. I uttalte tilfeller må pasienten ligge på sykehus med gjennomskyll av blæren i flere dager og evt får blodoverføring om blodprosenten blir for lav. 

Ved vedvarende blødning som plager pasienten, kan hen henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer som ikke sprekker like lett som de skadete blodårene. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon av eller opphør av blødning. Det er vanlig at pasientene blør litt mer de første ukene av behandlingen og at den deretter avtar gradvis. Dette er ikke en akuttbehandling, -effekt av behandlingen kommer først 6-8 etter avsluttet behandlingsserie.

Fistler til kvinnelige kjønnsorganer behandles ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler ved Haukeland universitetssjukehus. Andre fistler fra urinveiene behandles av urolog, gastrokirurg eller bekkenbunnsteam. Det kan gjøres forsøk på konservativ behandling med skylling av fistelen for å forsøke å få den til å gro av seg selv. Noen ganger kombineres dette med å legge nyrebekkenkatetre (pyelostomi) eller blærekateter en periode for å la den delen av urinveiene hvor fistelen er få litt fred. Slik avlastende kateter benyttes også i en del tilfeller ved planlagt kirurgisk lukking av fistelen. Ved noen sentre settes det inn fettransplantat i fistelgangen for å få den til å lukke seg. 

Dersom det er vanskelig å få behandlet fistelen, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland Universitetssjukehus for fire ukers forbehandling i trykkammer. Man venter så seks til åtte uker på effekt av behandlingen før det kirurgiske inngrepet gjennomføres. Det kan evt planlegges med to ukers etterbehandling raskt etter kirurgi også for å avhjelpe tilhelingen etter inngrepet.

Ved uoverstigelige problemer fra stråleskadet blære, kan blæren fjernes og en del av tarmen brukes til å lage et nytt urinreservoir. Avhengig av operasjonsmetode vil urinen renne ut i en pose på magen eller tømmes via et kateter. 

Ved vedvarende symptomer på mikrobrudd i bestrålt bekkenskjelett kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjelettet hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og lenger gangdistanse.

Det anbefales at seksuallivet gjenopptas så snart pasienten føler seg klar for det, imidlertid kan dette for en del pasienter være utfordrende på bakgrunn av både fysiske og psykiske endringer. Bistand fra sexolog kan være indisert. Vaginal dilatator anbefales for å motvirke sammenvoksninger og stivhet i skjeden. Seksualtekniske hjelpemidler kan fås på rekvisisjon til Rikstrygdeverket. De ansatte på steder som selger sexleketøy har god oversikt over ulike typer glidemidler og tiltak for å øke sexlyst.

Lokalbehandling med østrogen vagitorier/krem kan forsøkes. Dette refunderes ikke av blåreseptordningen. Hormonfri gel eller vagitorier for behandling av tørrhet i skjeden finnes og kan være aktuelle for pasienter hvor østrogenbehandling ikke er ønskelig.

Behandling med lokalbedøvende krem benyttes i sjeldne tilfeller.

Ved vedvarende symptomer på sårhet/sår i bestrålt skjede kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av skjeden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og en sjelden gang at vevet blir litt mykere.

Ved plagsomme symptomer på overgangsalder kan det vurderes å gi hormoner i en periode dersom dette ikke er frarådet i forhold til kreftsykdommen. Om strålebehandlingen har medført sterilitet, vil kvinnen kunne få veiledning på infertilitetsklinikk.

I samråd med urolog eller endokrinolog kan det forsøkes behandling med testosterongel, evt. testosteronsprøyter hos de menn hvor man måler lave testosteronnivåer.

Ved manglende evne til å få reisning kan man forsøke tablettbehandling før planlagt seksuell aktivitet. Dette har ikke effekt dersom årsaken er nerveskade etter kirurgi. Et alternativ er å sette en sprøyte i svamplegemet på penis før planlagt seksuell aktivitet. Vakuumpumpe kan også forsøkes.

Om man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av andre tiltak, er det mulig å operere inn et oppblåsbart implantat i penis og en pumpe (vanligvis i pungen) som gjør at pasienten selv kan regulere om penis skal være hard eller myk. Det er urologer som foretar denne operasjonen. Operasjoner i bestrålt vev kan gi større risiko for komplikasjoner enn operasjoner i ikke-bestrålt vev.

Vask i området må skje med stor forsiktighet og det bør benyttes flytende såpe av typen «intimsåpe» som har lav pH. Lufttørking, evt med hårføhner på lav varme er å foretrekke fremfor å gni vevet. Bruk i tilfelle et rent håndkle og tørk forsiktig.

Det vil være nyttig å forsøke lokalbehandling med barrierekrem som ved inkontinens. Barrierekrem kan trekke inn i huden og legger seg også som en beskyttende film på overflaten.

Om barrierekrem ikke er aktuelt eller ikke fungerer godt, kan man forsøke seg frem med ulike typer fuktighetskrem eller olje. Det kan være at noen reagerer på parfyme eller tilsetningsstoffer i kremene og da er det mulig å få veiledning på apoteket om kremer uten slike tilsetninger.

Får du hudinfeksjon (rosen) i bestrålt vev må du oppsøke lege for antibiotikabehandling.

Noen som plages med stråleskadet hud i dette området finner hjelp i å installere toalett som spyler og lufttørker huden etter toalettbesøk så man unngår friksjon fra tørk med toalettpapir. Dette er spesielt egnet for de som i tillegg til å ha et hudproblem har stråleskadet tarm og har hyppig avføring.

Ved vedvarende symptomer på sår i bestrålt hud etter strålebehandling i bekkenet, kan pasienten henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for planlagt hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus for seks ukers behandling i trykkammer. Formålet med behandlingen er å stimulere til innvekst av nye hårrørsårer og derved bedre tilhelingsmuligheten i de delene av huden hvor cellene får for lite oksygen. Ved effekt av behandlingen opplever pasienten reduksjon i smerter og sårhet og at de får sjeldnere infeksjoner i huden.

Det er viktig å forebygge hudinfeksjoner med god personlig hygiene, holde huden myk og unngå sårdannelser. Huden bør vaskes med flytende parfymefri såpe med lav pH (intimsåpe). Det er viktig å finne en fuktighetskrem som passer huden og ikke gir hudreaksjoner. Fysisk aktivitet er anbefalt. Ved overvekt, vil vektreduksjon kunne redusere lymfødemet. 

Lymfødem i nedre del av buk, kjønnsorganer, lysker og i bena behandles av Fysioterapeut med spesialkompetanse i onkologi og lymfologi. Du finner oversikt over slike fysioterapeuter her: FYSIOTERAPEUTLISTE – NLLF. Målet med behandlingen er økt livskvalitet og egenmestring. Fysioterapeuten bistår med kompresjon og øvelser, samt råd om hudpleie, fysisk aktivitet og vektkontroll. Noen kan ha nytte av en pulsator i kombinasjon med annen behandling. Spesialfysioterapeut kan søke helseforetak i sin region om kompresjonsutstyr og pulsator for pasienten. Behandlingen kan dempe ubehag og sprengfølelse. Det er viktig å komme raskt i gang med behandling for å redusere plagene og unngå komplikasjoner. Målet er å redusere lymfødemet mest mulig og holde det i sjakk for å unngå at det utvikler seg. Behandlingen tilpasses individuelt. Det er vanlig å måtte ha langvarig oppfølging. 

Mange rehabiliteringsinstitusjoner som har tilbud til kreftoverlevere tilbyr også kurs for pasienter med lymfødem. For oversikt over slike, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061. 

Fatigue bør behandles med årsaksrettete tiltak hvis utredning har avdekket utløsende årsaker. Pasienttilpasset fysisk aktivitet og tilpasset aerob trening med Fysioterapeut kan gi bedring, og pilates/yogaøvelser kan forsøkes. Pasienten bør læres opp i energiøkonomisering og å regulere egen aktivitet etter energinivå. Korte treningsøkter og lav intensitet er viktig i tillegg til restitusjon. Psykososial støtte og opplæring i mestringsstrategier er vesentlig. God nattesøvn likeså. Henvisning til kognitiv atferdsterapi kan vurderes. Lærings og mestringssentre/ Vardesentre har kurs om fatigue, og det er tilbud til pasienter med kronisk fatigue ved noen rehabiliteringsinstitusjoner. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061. 

For mange med fatigue vil det være en utfordring å komme tilbake i arbeid og det kan være behov for opptrening, tilrettelegging på arbeidsplassen eller arbeidsrettet rehabilitering. Både NAV og sykehus har ulike tilbud, og arbeidsgivere har tilretteleggingsplikt. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ligger under Attføringssenteret på Rauland og har arbeidsrettete tilbud.

I tillegg til tilbud om behandling av fatigue, lymfødem, utfordringer med sexliv og ernæringsproblemer, har mange rehabiliteringssentre tilbud om avspenning, mestring, samtale med sosionom og arbeidskonsulent. For oversikt over slike rehabiliteringsinstitusjoner, se Regionale koordinerende enhet (RKE) i din helseregion, eller ring Nasjonal informasjonstelefon for ReHabilitering 80030061.


Kontakt

Onkologisk avdeling

Kontakt Onkologisk avdeling

Oppmøtested

Vi utfører behandlinger flere steder. Se innkallingsbrevet ditt for oppmøtested.

Onkologisk og hematologisk poliklinikk: Nye nord, 3. etasje (NN03). Inngang 4.
Ski sykehus

Nordbyhagen Nye nord

Sykehusveien 25
1478 Lørenskog

Ski sykehus

Vardåsveien 3
1400 Ski

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

​I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​