Transfusjon
Blodoverføring
Dersom du har for lite av røde blodceller, blodplater og/eller plasma kan det være nødvendig med påfyll. Behandling med påfyll av blod/blodoverføring kalles transfusjon.
Dette er informasjon til deg som skal få behandling med transfusjon. Her kan du lese om hva behandling med transfusjon er og hvordan denne behandlingen foregår. Det er viktig at du forstår denne informasjonen, og det kan være lurt å lese dette sammen med en pårørende. Still gjerne spørsmål til legen din eller til sykepleier dersom det er noe du lurer på etter at du har lest denne informasjonen.
Blodet som gis ved transfusjon kan inneholde en eller flere av følgende:
Blodprodukt
Bestanddel og funksjon i kroppen:
Røde blodceller (erytrocytter):
- Transporterer oksygen fra lungene til resten av kroppen
Blodplater (trombocytter):
- Reparerer skader i blodåreveggen og stopper blødninger
Plasma:
- Inneholder viktige proteiner som også er nødvendige for å vedlikeholde og reparere blodåreveggene og stoppe blødninger
Blod som gis ved transfusjon kommer fra blodgivere. Blod kan ikke framstilles kunstig.
Hver gang blodgivere gir blod må de svare på et spørreskjema for å kartlegge at de er friske og ikke har vært utsatt for smitterisiko. Blodet undersøkes i tillegg for ulike infeksjoner (Hepatitt B, hepatitt C og HIV).
Det er trygt å motta blod i Norge.
Hvorfor er det nødvendig med transfusjon?
Dersom du har for lite av røde blodceller eller blodplater kan årsaken være svikt i produksjonen av disse blodcellene i beinmargen. Årsaken til denne produksjonssvikten kan være ulike sykdommer eller medikament som påvirker den normale produksjonen i beinmargen. Et eksempel på behandling som ødelegger for produksjonen av blodceller i beinmargen er cellegiftbehandling ved kreftsykdom. Dersom du får slik behandling blir det ofte behov for transfusjon.
Jernmangelanemi (lav blodprosent på grunn av jernmangel) er et eksempel på en tilstand der for lite jern i kroppen gjør at produksjonen av røde blodceller i beinmargen blir hemmet. I de fleste tilfeller kan dette behandles med ekstra tilskudd av jern, og transfusjon er da sjeldent nødvendig.
All medisinsk behandling medfører en risiko for bivirkninger. Før transfusjonsbehandling startes skal det alltid vurderes om det er helt nødvendig med transfusjon. Transfusjon medfører alltid en liten risiko for komplikasjoner, og det er derfor viktig at andre behandlingsalternativer vurderes nøye før beslutning om transfusjon tas.
Ved akutte store blodtap, som ved ulykker, under operasjoner eller ved fødsel, kan det bli helt nødvendig at det gis behandling med transfusjon. I slike tilfeller er det ikke andre behandlingsalternativer og transfusjon kan da være en livreddende behandling.
Henvisning og vurdering
Det er bare lege som kan henvise til/ordinere behandling med transfusjon. De fleste transfusjoner foregår på sykehus.
Transfusjon skal bare utføres av lege eller sykepleier som har opplæring i prosedyrer for transfusjon.
Det skal være avklart med deg at du ønsker behandling med transfusjon
Du har med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, rett til å nekte å ta imot blod eller blodprodukter på grunn av alvorlig overbevisning. Dersom du ikke ønsker transfusjon på bakgrunn av slik alvorlig overbevisning, er det viktig at dette tas opp med sykehuset slik at det er tydelig avklart hvordan planlagt behandling skal foregå.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 første og siste ledd:
Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter.
(...) Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.
Før
Blodprøvetaking før planlagt transfusjon
Før planlagt transfusjoner tas blodprøve til blodtyping og pretransfusjonsprøve, les mer under punkt 2 nederst på siden.
Ved slik blodprøvetaking blir du spurt om å oppgi hele navnet og det 11-sifrede personnummeret ditt. Dersom du er innlagt ved sykehuset vil den som tar blodprøven også sjekke ID-armbåndet ditt. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet som blir satt på ved innleggelse. Dette er viktig for at behandlingen blir så sikker og trygg som mulig.
Dersom du trenger transfusjon over lengre tid, gjentas blodprøvene etter 4 dager. Dette gjøres for å sjekke om du har dannet antistoff som det må tas hensyn til ved transfusjon, les mer om dette under punkt 3 nederst på siden.
Ved akutte transfusjoner er det ikke alltid tid til å ta disse blodprøvene, les mer om dette under punkt 10 nederst på siden.
Venekanyle
Før transfusjonen trenger du et venekanyle som blodet kan gis gjennom. Venekanyle som du allerede har på plass kan brukes eller det kan legges inn en egen for transfusjonen.
Målinger før transfusjon
Før transfusjonen settes i gang måles blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygeninnhold i blodet (med pulsoksymeter, dersom slikt måleinstrument er tilgjengelig). Dette gjøres for å ha et utgangspunkt for målingene som skal gjøres senere under transfusjonen og for å kunne vurdere eventuelle bivirkninger underveis og etter avsluttet transfusjon.
Identitetskontroll før transfusjon startes
Like før transfusjonen settes i gang blir du spurt om navn og det 11-sifrede personnummeret ditt, og i tillegg skal ID-armbåndet ditt kontrolleres. Denne informasjonen skal kontrolleres mot informasjon på følgearket til blodproduktet. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet du får satt på når du blir innlagt. Et produktnummer på etiketten på blodposen skal også kontrolleres og være identisk med nummeret på følgearket. Denne kontrollen skal utføres like før transfusjonen starter og sikrer at det er den riktige blodposen som blir gitt til deg. Kontrollen skjer ved hjelp av en elektronisk skanner eller ved at to personer hver for seg kontrollerer opplysningene.
Transfusjonssett
Transfusjon gis gjennom et eget slangesett (transfusjonssett). Slangesettet har et kammer med et filter som slipper blodcellene gjennom, men vil stoppe eventuelle klumpdannelser av flere celler som henger sammen. Slangesettet kobles til blodposen og fylles med innholdet fra blodposen umiddelbart før transfusjonen blir startet.
Under
Oppstart av transfusjon
Selve transfusjonen settes i gang ved at slangesettet som allerede er fylt med innholdet fra blodposen kobles til venekateteret ditt og rulleklemmen på slangen åpnes.
Varighet av transfusjonen
Hvor raskt blodet skal gis, bestemmes av legen som har ordinert behandlingen. Normal varighet for en transfusjon av en pose er gjerne 1,5–2 timer. Dersom du har svært høyt blodtrykk eller hjertesvikt kan det bli nødvendig å gi transfusjonen enda saktere enn dette, men maksimalt over 4 timer.
Det kan også hende at du får transfusjon med flere poser etter hverandre.
Ved en stor og pågående blødning vil du få transfusjonen mye raskere enn dette og flere blodposer kan også bli gitt samtidig. Det kan i en slik situasjon også bli behov for blodvarmer (les mer under punkt 7 nederst på siden).
Hva skjer under selve transfusjonen?
De aller fleste merker ikke noe spesielt underveis i transfusjonen og du kan spise, drikke og bevege deg slik du ønsker. Den som styrer transfusjonen er i nærheten for å observere deg de første 15 minuttene av transfusjonen og vil også gjenta målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuell oksygenmetning. Etter dette er det ikke nødvendig at du observeres kontinuerlig, men du må oppholde deg på avdelingen under hele transfusjonen
Bivirkninger av transfusjon
Dersom det er større endringer i målingene som gjøres etter 15 minutter, kan dette tyde på at du reagerer på transfusjonen. Dette gjelder også dersom du skulle merke noen av de følgende symptomene:
- uvelhet eller sykdoms–/feberfølelse
- kløe eller utslett i huden
- unormal pust (tungt å puste, rask pust) eller hjertebank
- smerter i armen/rygg/bryst/mage eller andre steder i kroppen
Dersom du merker slike symptomer, må du si fra om dette med en gang til den som styrer transfusjonen.
Symptomer som nevnt over eller større endringer i målingene av deg kan være tegn på en bivirkning av transfusjonene (transfusjonsreaksjon). Transfusjonen må da stoppes og lege tilkalles for å gjøre en vurdering av deg, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.
Etter
Avslutning av transfusjonen
Når hele innholdet i posen har blitt transfundert, kobler den som utfører transfusjonen slangesettet fra venekateteret. Etter avsluttet transfusjon blir målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygenmetning gjort på nytt. Hos de aller fleste er disse målingene uforandrede i forhold til målingene før og underveis, men dersom det er større endringer kan dette være tegn på en reaksjon på transfusjonen, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.
Kontroll av effekt av transfusjonen
For å kontrollere at transfusjonen har hatt ønsket effekt hos deg, kan det tas blodprøve etter at transfusjon er avsluttet. Det kan for eksempel måles Hb (blodprosent) etter transfusjon med røde blodceller eller det kan måles tpk (antall blodplater) etter transfusjon med blodplater. Det tar 1–2 timer å få svar på disse analysene. Dersom transfusjonen ikke har gitt ønsket effekt (høy nok stigning i Hb eller blodplatetall), kan det bli nødvendig at du får transfusjon med flere blodprodukter.
Hjemreise etter transfusjon
Det er din behandlende lege som avgjør hvor raskt du kan reise hjem etter en transfusjon. Vurdering gjøres på bakgrunn av din tilstand, årsaken til transfusjonen og om transfusjonen har hatt ønsket effekt, om du tidligere har hatt reaksjoner etter transfusjon og hvordan hjemmesituasjonen din er.
Mer om transfusjon
Vær oppmerksom
Dersom du har fått transfusjon og reiser hjem i løpet av det første døgnet etter transfusjon er det viktig at du gir sykehuset beskjed dersom
- du skulle bli uvel
- får sykdomsfølelse eller feber
- du får kløe eller utslett i huden
- du merker noe unormalt med pusten eller pulsen din
- du får smerter noe sted
- du ser at urinen din får mørk rød/brun farge
Ta derfor alltid kontakt med personalet eller ring tilbake til sykehuset dersom du er i tvil.
Kontakt
Hovedbygg
Hematologisk avdeling
Oppmøtested
Vi utfører behandlinger flere steder. Se innkallingsbrevet ditt for oppmøtested.
Hovedbygg
Sykehusveien 25
1478 Lørenskog
Nye nord
Sykehusveien 27
1478 Lørenskog
Ski sykehus
Vardåsveien 3
1400 Ski