Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En helhetlig satsing på fremtidens kreftbehandling
Ahus kreftsenter
Ahus kreftsenter er sykehusets samlende enhet for diagnostikk, behandling, forskning og utvikling for kreft. Vi har som mål å sikre pasienter et helhetlig, koordinert og kunnskapsbasert behandlingstilbud av høy kvalitet – nå og i fremtiden.
Gjennom gradvis utvikling og styrking av behandlingstilbudet for kreft, skal det skapes sammenhengende pasientforløp og en helhetlig kreftomsorg.
Ahus utviklingsplan 2040
Ahus kreftsenter skal gi behandlingsnær forskning med direkte betydning for pasienten.
Organisering
Kreftstyret – strategisk ledelse
Ahus kreftsenter ledes av kreftstyret, som har det overordnede ansvaret for retning, koordinering og prioriteringer i utviklingen av kreftsenteret. Kreftstyret består av direktører fra divisjoner med ansvar for kreftområdet, og ledes av Erik Borge Skei direktør medisinsk divisjon Ahus.
Erik Borge Skei (leder)
Helge Rørvik Røsjø
Anne Karin Lindahl
Anne Pernille Schjønsby
Janne Pedersen
Kirsten Haugland
Geir Arne Larsen
Christine Lager Nesje (Kreftforeningen)
Kreftrådet – rådgivende organ
Kreftrådet er kreftsenterets faglige rådgivende organ og består av avdelingsledere fra kreftrelaterte fagområder. Rådet gir innspill til kreftstyret, og bidrar til å sikre faglig forankring og samarbeid i utviklingsarbeidet.
Anita Berg Petersen
Anne Helene Edvardsen
Elin Edda Seland Agustdottir
Ellen Elisabeth Brodin
Frode Arnt Olsbø
Frode Harald Eidset
Geir Bøhler
Hilde Christina Stømner
Ida Årving
Ivar Bjarmann Vølstad
Nina Michelle Rolland Krogh
Olav Magnus Søndenå Fredheim
Stig Müller
Ulla Randen
Divisjoner og avdelinger som er en del av kreftsenteret
Vi arbeider systematisk og målrettet for å sikre høy kvlitet i alle deler av kreftbehandlingen. Kreftsenteret følger nasjonale faglige standarder, deltar i eksterne revisjoner og bruker tilsynsrapporter aktivit i vårt forbedringsarbeid.
Kreftsenteret og våre støttefunksjoner omfattes jevnlig av revisjoner fra regionale instanser og tilsynsmyndigheter. Disse rapportene er viktige verktøy i vårt kvalitetsarbeid, og viser hvordan vi arbeider for trygg og forutsigbar pasientbehandling.
Tilsynet vurderte tapping, testing, prosessering, oppbevaring og frigivelse av blod og blodkomponenter, samt implementeringen av blodbankens kvalitetssystem.
Tilsynet fant i hovedsak forsvarlig drift, men avdekket flere mindre avvik og ett større avvik knyttet til hemoglobingrense ved trombocyttaferese, samt forbedringsbehov innen dokumentasjon, opplæring og lagring av reagenser.
Tilsyn ved blodbanken (2023)
Utført av Statens legemiddelverk
Tilsynet omfattet blodbankens virksomhet på flere lokasjoner og vurderte tapping, virusscreening, komponentfremstilling og kvalitetssystemer.
Tilsynet viste at blodbanken drives godt og i samsvar med regelverket, men identifiserte enkelte mindre avvik knyttet til opplæring og vurdering av blodgiveres egnethet.
Tilsyn med håndtering av blod, blodkomponenter, celler og vev (Helsetilsynet, 2023)
Utført av Helsetilsynet
Tilsynet vurderte hele kjeden for håndtering av blod, blodkomponenter, humane celler og vev ved Ahus.
Det ble ikke funnet avvik, og Helsetilsynet konkluderte med at Ahus har gode og forsvarlige rutiner på alle vurderte områder.
Legemiddelberedskap i Helse Sør Øst (2023)
Utført av Konsernrevisjonen i Helse Sør‑Øst (regionnivå)
Revisjonen vurderte regional styring av legemiddelberedskap, inkludert ansvarsfordeling, beredskapsplaner, lagerstrategier og samarbeid med Sykehusapotekene HF.
Revisjonen avdekket store variasjoner mellom helseforetakene, uklare ansvarsforhold regionalt og behov for tydeligere styring, oppfølging og samordning av beredskapsarbeidet.
Utlokalisering av pasienter (2023)
Utført av Konsernrevisjonen i Helse Sør‑Øst
Revisjonen vurderte om Ahus har tilstrekkelige rutiner, ansvarslinjer, opplæring og samhandlingsprosesser for å sikre forsvarlig behandling av utlokaliserte pasienter ved overbelegg.
Revisjonen fant et omfattende omfang av utlokalisering og identifiserte risiko knyttet til uklarheter i ansvar, mangelfull samhandling, manglende flyttelister og utilstrekkelig opplæring i mottakende enheter.
Overføring av pasienter mellom helseforetak (Ahus–OUS) (2022)
Utført av Konsernrevisjonen i Helse Sør‑Øst
Revisjonen vurderte informasjonsflyt, dokumentasjon og samhandling ved overføring av pasienter mellom sykehusene.
Revisjonen viste risiko knyttet til mangelfull eller ufullstendig informasjon, manuelle og lite standardiserte prosesser og svakheter i digital samhandling som kan føre til forsinkelser og feilbehandling.
Uønsket variasjon i helsetjenester (2021)
Utført av Konsernrevisjonen i Helse Sør‑Øst
Revisjonen vurderte hvordan helseforetakene bruker kvalitetsdata og styringsinformasjon for å redusere uønsket variasjon i behandling, kvalitet og praksis.
Revisjonen identifiserte betydelig variasjon mellom foretak og fagområder og etterlyste mer systematisk bruk av kvalitetsregistre, sterkere styringsgrunnlag og bedre forankring av forbedringsarbeid.
